The self and the other through an intercultural lens: A case study of the use of the e-portfolio in lower secondary English as a Foreign Language classrooms in Norway

Abstract

This doctoral research project aims to explore the opportunities for intercultural language learning (ILL) among Norwegian lower secondary school pupils, using an intercultural portfolio as a tool for integration of ILL about the self and others. As growing linguistic and cultural diversity has become a global reality, this study focuses on the importance of navigating these diversities in the foreign language (FL) classroom, focusing particularly on the Norwegian context, where the dynamics of society directly impact diversity in classrooms. Intercultural competence (IC) has been emphasised in language education curricula around the world and has been promoted by the Norwegian Ministry of Education in the newest English curriculum (LK20). However, many FL teachers tend to focus on promoting effective intercultural communication with people across borders, often neglecting opportunities for reflecting on cultural frames of reference afforded by the diversity within their classrooms. This study argues for the importance of implementing tools to support language learners in developing the capacity to reflect on their own self and others’ selves thus emphasising the complexity and plurality of the self and others (Houghton, 2011; Rivers & Houghton, 2013). Framed within sociocultural theory and constructivism, this project implemented an E-portfolio of Intercultural Competence (EPIC), aimed to help lower secondary school pupils (aged 14–15) enhance self-awareness and perspective taking as integral dimensions of IC. The exploratory case study, involving 56 pupils and three English teachers, draws on data collected during an eight-week period through pupil texts, focus group interviews with pupils, and individual interviews with teachers. Three qualitative studies are included in this article-based thesis. Article I investigates the opportunities for and manifestations of self-awareness in pupil texts and focus group interviews. The findings suggest that supporting pupils in raising their self-awareness through carefully designed tasks can lead to an increased ability to reflect on the complex self, which in turn can be tied with the awareness of others as complex beings. The findings indicate that English teachers can choose to select among numerous points of departure in their classrooms (family composition, hobbies, personality, etc.) to develop their pupils’ self-awareness not focusing solely on their national cultures. The study therefore presents a contribution to the sparse research on self-awareness, by focusing on lower secondary school pupils in Norway. Article II focuses on how the pupils considered the perspectives of others when reflecting on the EPIC entries in focus group interviews. The study indicates that engaging with storytelling, multiple perspectives on past events, and metaphorical representations related to different perspectives on the self and the other can increase pupils’ awareness of diverse perspectives. On the other hand, the findings suggest that comparing and contrasting can lead to oversimplifications and stereotypes. The study thus highlights the complexity of classroom perceptions of perspective taking, and the need for teachers to critically reflect on intercultural tasks they select or design. Article III draws on the qualitative analysis of interviews with three teachers to examine their perceptions of the use of the EPIC. The study offers insights into the affordances, viewed as both opportunities and constraints, of the e-portfolio as a tool for ILL from the teachers’ perspectives. The teachers highlight that the e-portfolio offers flexibility, allowing for more variation beyond the curriculum. The findings also indicate that, in order to overcome the limitations of e-portfolio use, a teacher can make adaptations to the entries aimed at selfawareness and perspective taking in terms of quantity and spread them out for a longer period of time so that pupils can complete them more effectively. Moreover, finding a balance between intercultural and language components within the e-portfolio by integrating intercultural objectives with language objectives can help teachers to reduce their ambivalence towards integrating ILL as part of teaching. The main contribution of this dissertation is an increased understanding of how ILL processes can be studied by focusing on self-awareness and perspective taking among lower secondary school pupils and what opportunities and challenges arise when an e-portfolio is used as a tool for ILL. Firstly, the findings show that the pupils may experience discomfort or ambivalence when reflecting on the self and others. To mitigate this, teachers can create an engaging and safe learning environment based on familiar topics grounded in personal experiences and peer interaction, gradually incorporating intercultural issues into lessons. Secondly, the results indicate that it is important that the teachers encourage their pupils to consider diverse perspectives on intercultural topics from a range of cultural, social, and historical vantage points. The teachers therefore play an important role in their pupils’ ILL. Consequently, the teacher as a facilitator in these practices must be trained to design materials and tools that aim to foster development of pupils’ self-awareness and perspective taking as integral dimensions of IC. This thesis thus contributes to practice and research by exploring self-awareness within ILL in the classroom (Article I), by providing guidance for teachers in their choice of activities for perspective taking and ILL (Article II), and by mapping affordances of the EPIC through the lens of the teachers (Article III).

Doktorgradsavhandlingen har som mål å utforske mulighetene for interkulturell språklæring blant norske ungdomsskoleelever ved å bruke en interkulturell mappe (portfolio) som et verktøy for integrering av interkulturell læring om seg selv og andre. Siden økende språklig og kulturelt mangfold har blitt en global realitet, fremhever denne studien viktigheten av å håndtere mangfold i klasserommet, med særlig fokus på den norske konteksten, der samfunnets dynamikk direkte påvirker mangfold i klasserommet. Interkulturell kompetanse, understreket i læreplaner for språkopplæring rundt om i verden, og har blitt fremmet av det norske Kunnskapsdepartementet i den nyeste læreplanen for engelskfaget. Mange engelsklærere legger imidlertid vekt på effektiv interkulturell kommunikasjon med mennesker på tvers av landegrensene og overser viktigheten av å reflektere over sin egen og andres kulturelle bakgrunn som mangfoldet i klasserommene gir. Denne studien peker derfor på nødvendigheten av å ti i bruk verktøy som kan støtte språkelever i å utvikle evnen til å reflektere over seg selv og andre. Dette perspektivet understreker kompleksiteten og pluraliteten som ligger både i selvet og hos andre (Houghton, 2011; Rivers & Houghton, 2013). Prosjektet er forankret i sosiokulturell teori og konstruktivisme, og tar i bruk elektronisk mappe for å dokumentere interkulturell kompetanse (E-portfolio of Intercultural Competence, EPIC). Dette skal hjelpe ungdomsskoleelever (i alderen 14–15) til å øke selvbevissthet (self-awareness) og perspektivtaking (perspective taking) som integrerte dimensjoner av interkulturell kompetanse. Den utforskende kasusstudien, som involverte 56 elever og tre engelsklærere, benytter data innsamlet gjennom en åtte ukers periode, og består av elevtekster, fokusgruppeintervjuer med elever og individuelle intervjuer med lærere. Denne artikkelbaserte avhandlingen inneholder tre kvalitative studier. Artikkel I utforsker mulighetene for og manifestasjonene av selvbevissthet i elevenes tekster og fokusgruppeintervjuer. Resultatene antyder at å øke elevenes selvbevissthet gjennom nøye utformede oppgaver kan gi dem økt evne til å reflektere over det komplekse selvet, som igjen kan knyttes til bevisstheten om andre som komplekse vesener. Funnene antyder dermed at engelsklærere kan velge ulike utgangspunkter (familiesammensetning, hobbyer, personlighet osv.) for å øke sine elevers selvbevissthet og ikke behøver å fokusere utelukkende på deres nasjonale kulturer. Studien presenterer derfor et bidrag til den sparsomme forskningen på selvbevissthet blant ungdommer i Norge. Artikkel II bygger på fokusgruppeintervjuer og setter søkelys på hvordan elevene fikk øye på andres perspektiver når de reflekterte over sine egne EPIC mappe-innlegg i fokusgruppeintervjuer. Studien viser at man kan øke elevenes bevissthet om mangfoldet av perspektiver ved å la dem engasjere seg i historiefortelling, møte flere perspektiver på tidligere hendelser og bli kjent med metaforiske representasjoner av seg selv og andre. I tillegg tyder funnene på at sammenligning og kontrastering kan føre til overforenklinger og stereotypier. Studien belyser dermed kompleksiteten ved ulike oppfatninger av perspektivtaking i et klasserom og behovet for at lærere reflekterer over de interkulturelle oppgavene de utvikler og de som de tar i bruk. Artikkel III tar utgangspunkt i den kvalitative analysen av intervjuer med tre lærere for å undersøke deres oppfatninger rundt bruken av EPIC. Studien gir innsikt i mulighetene og begrensningene e-mappene har som et verktøy for interkulturell språklæring fra lærernes perspektiv. Funnene viser at lærerne anser EPIC som et nyttig og fleksibelt undervisningsverktøy, som tillater variasjon utover læreplanen. Funnene indikerer også at for å overvinne begrensninger ved bruken av e-mapper, kan en lærer redusere antall mappeoppføringer rettet mot selvinnsikt og perspektivtaking og spre dem ut over lengre tid slik at elevene kan fullføre dem mer effektivt. Dessuten kan det å finne en balanse mellom interkulturelle og språklige komponenter i e-porteføljen ved å integrere interkulturelle mål med språkmål hjelpe lærere til å redusere sin ambivalens når det gjelder å integrere interkulturell språklæring som en del av undervisningen. Hovedbidraget til denne avhandlingen er at den tilbyr økt forståelse av hvordan interkulturelle språklæringsprosesser kan utforskes. Det gjør den ved å fokusere på selvbevissthet og perspektivtaking blant elevene i en norsk ungdomsskole og hvilke muligheter og utfordringer som oppstår når e-mapper tas i bruk som verktøy for interkulturell språklæring. For det første viser funnene at elevene kan oppleve ubehag eller ambivalens når de reflekterer rundt noen aspekter av selvbevissthet. For å redusere ubehaget, må lærere skape et trygt læringsmiljø basert på kjente temaer med tilknytting til personlige erfaringer, innføre samhandling med jevnaldrende og gradvis introdusere interkulturelle problemstillinger i klasserommet. For det andre er det viktig at lærerne oppmuntrer elevene sine til å vurdere ulike perspektiver på problemstillingene fra forskjellige kulturelle, sosiale og historiske utgangspunkt. Lærerne spiller derfor en avgjørende rolle for elevenes interkulturelle læring og utvikling. Til sist, lærerne som tilrettelegger i disse praksisene må være bevisst på hvordan de kan utvikle ressurser og verktøy som gir språkelever muligheter til å fremme selvbevissthet og perspektivtaking. Denne avhandlingen bidrar dermed til utvikling av praksis og til ny, forskningsbasert kunnskap om hvordan selvbevissthet kan knyttes til interkulturell språklæring i klasserommet (Artikkel I). Den gir veiledning til lærere i deres valg av aktiviteter for perspektivtaking og interkulturell språklæring (Artikkel II) og den bidrar til å kartlegge læreres opplevelse av muligheter og utfordring rundt bruken av EPIC (Artikkel III).