Våttauing av bunnramme
Abstract
I de siste årene har det kommet mer teknologi som baserer seg på å bruke
undervannsløsninger som tidligere krevde plattformløsninger. Dette skaper et økt behov
for fartøyer som kan frakte og sette bunnrammer ned på havbunnen. I dag er det noen få
store fartøyer som kan frakte og plassere konstruksjoner som veier mer enn 225 tonn i
neddykket tilstand.
Denne oppgaven ser derfor på muligheten for å bruke oppdriftselementer for å redusere
den statiske vekten. Oppdriftselementer er brukt i mange sammenhenger offshore, men
ikke tidligere ved nedsetting av bunnrammer. Kan en benytte oppdriftslegemer slik at den
statiske vekten går under 225 tonn, vil det være mange flere fartøy som kan benyttes og
presset i markedet for fartøyer vil gå ned.
For å redusere behovet for store fartøyer tar også oppgaven for seg en beskrivelse av
våttauing av bunnrammene, med særlig vekt på bruk av oppdriftsbøye (pennmetoden)
som fraktmetode.
For å vurdere om det er mulig å bruke oppdriftslegemer for å benytte mindre fartøy enn i
dag, er det i oppgaven presentert hvilke krefter i følge Det Norske Veritas som opptrer
ved et løft offshore. To viktige elementer som må besvares i den sammenheng er hvilken
betydning oppdriftselementene har i forhold til tilleggsmasse og demping.
Denne oppgaven har tatt for seg en bunnramme med en neddykket vekt på 250 tonn, som
skal settes ned i området rundt Snorre. Dette området har et havdyp på ca 300m og små
variasjoner i strømningen fra havoverflate og ned til havbunnen. Er det i tillegg en
tilnærmet konstant vertikal hastighet på løftet, vil ikke oppdriftslegemene føre til et stort
bidrag av tilleggsmasse. Oppdriftselementene vil også bidra med en økt demping i
vertikal retning, noe som kan være positivt hvis en mister kontroll på løftet. For å gi en
klar konklusjon på om en kan benytte oppdriftslegemer i forhold til det økte bidraget av
tilleggsmasse, må en ha en helt konkret bunnramme og fartøy som en analyserer i forhold
til bevegelser og hastigheter. Dette er ikke blitt gjort i denne oppgaven, men ved slike
forhold som det er i Tampenområdet ser det ut som om bruk av oppdriftslegemer er et
egnet alternativ.
Description
Master's thesis in Mechanical engineering