Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKorneliussen, Kjell
dc.date.accessioned2008-08-29T07:24:54Z
dc.date.issued2007
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/182663
dc.descriptionMaster's thesis in Mechanical engineeringen
dc.description.abstractI de siste årene har det kommet mer teknologi som baserer seg på å bruke undervannsløsninger som tidligere krevde plattformløsninger. Dette skaper et økt behov for fartøyer som kan frakte og sette bunnrammer ned på havbunnen. I dag er det noen få store fartøyer som kan frakte og plassere konstruksjoner som veier mer enn 225 tonn i neddykket tilstand. Denne oppgaven ser derfor på muligheten for å bruke oppdriftselementer for å redusere den statiske vekten. Oppdriftselementer er brukt i mange sammenhenger offshore, men ikke tidligere ved nedsetting av bunnrammer. Kan en benytte oppdriftslegemer slik at den statiske vekten går under 225 tonn, vil det være mange flere fartøy som kan benyttes og presset i markedet for fartøyer vil gå ned. For å redusere behovet for store fartøyer tar også oppgaven for seg en beskrivelse av våttauing av bunnrammene, med særlig vekt på bruk av oppdriftsbøye (pennmetoden) som fraktmetode. For å vurdere om det er mulig å bruke oppdriftslegemer for å benytte mindre fartøy enn i dag, er det i oppgaven presentert hvilke krefter i følge Det Norske Veritas som opptrer ved et løft offshore. To viktige elementer som må besvares i den sammenheng er hvilken betydning oppdriftselementene har i forhold til tilleggsmasse og demping. Denne oppgaven har tatt for seg en bunnramme med en neddykket vekt på 250 tonn, som skal settes ned i området rundt Snorre. Dette området har et havdyp på ca 300m og små variasjoner i strømningen fra havoverflate og ned til havbunnen. Er det i tillegg en tilnærmet konstant vertikal hastighet på løftet, vil ikke oppdriftslegemene føre til et stort bidrag av tilleggsmasse. Oppdriftselementene vil også bidra med en økt demping i vertikal retning, noe som kan være positivt hvis en mister kontroll på løftet. For å gi en klar konklusjon på om en kan benytte oppdriftslegemer i forhold til det økte bidraget av tilleggsmasse, må en ha en helt konkret bunnramme og fartøy som en analyserer i forhold til bevegelser og hastigheter. Dette er ikke blitt gjort i denne oppgaven, men ved slike forhold som det er i Tampenområdet ser det ut som om bruk av oppdriftslegemer er et egnet alternativ.en
dc.format.extent3703029 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.language.isonor
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norway
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-TN-IKM/2007
dc.subjectbunnramme
dc.subjectoppdriftselement
dc.subjectvåttauing
dc.subjectmaskinteknikk
dc.titleVåttauing av bunnramme
dc.typeMaster thesis
dc.subject.nsiVDP::Technology: 500::Mechanical engineering: 570::Machine construction and engineering technology: 571


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (TN-IKM / TN-IMBM) [1213]
    Master- og bacheloroppgaver i Konstruksjoner og materialer / Maskin, bygg og materialteknologi (maskinkonstruksjoner, byggkonstruksjoner og energiteknologi) / Masteroppgaver i Offshore teknologi: industriell teknologi og driftsledelse - Offshore technology: industrial Asset management / Masteroppgaver i Offshoreteknologi : offshore systemer (konstruksjonsteknikk og marin- og undervannsteknologi-subsea technology)

Vis enkel innførsel