dc.contributor.author | Olsen, Stein Erik | |
dc.date.accessioned | 2011-10-26T11:54:00Z | |
dc.date.available | 2011-10-26T11:54:00Z | |
dc.date.issued | 2010 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/182800 | |
dc.description | Master's thesis in Structural engineering | en_US |
dc.description.abstract | Masteroppgavens innhold er en studie av ideer og tanker som Aker Solutions Egersund
ønsker utdypet. Som fabrikasjonsverft vet de hva som er mest økonomisk for dem, men
for tiden sitter de ikke på et dokument som tar for seg flere disipliner samtidig. For dem
er det viktig å kunne ha et dokument som de kan bruke når de fremover nå ønsker å
implementere ønsket design i forprosjekter. Med å delta i forprosjekter kan de i større
grad være med å påvirke designavdelinger til å ta valg som vil redusere kostnadene til
verftet i fabrikasjonsfasen.
Problemstillingens viktigste punkt er valg av profiler som strukturstål. Det er her gitt to
alternativer; H-profiler eller RHS-profiler. Ideen til Aker Egersund er at økt bruk av
RHS-profiler vil gi reduserte fabrikasjonskostnader.
Oppgavens er bygget opp slik at man i kronologisk rekkefølge omtaler sveis,
overflatebehandling og profilvalg. Tilslutt har det blitt brukt et praktisk eksempel for å
binde disse temaene sammen for så å finne et resultat som man kan bruke for å avdekke
sannheter i ideene til Aker Solutions Egersund. Resultatet sammen med det jeg har lært
fra kontakt med verftet i Egersund medførte til en konklusjon som sier at økt bruk av
RHS-profiler er klart mer økonomisk sett fra et fabrikasjonssynspunkt. Med tanke på
fremtidige installasjoner offshore, er RHS-profiler ikke ønsket da krav om
bolteforbindelser setter restriksjoner til RHS-profilens kapasitet. Anbefalinger er å
bruke RHS-profiler i alle deler av strukturer som ikke vil antas å kunne brukes som
oppkoblingspunkt for fremtidige utvidelser/installasjoner offshore.
I perioden under oppgaveskrivingen har undertegnede brukt tid på møter med eksperter
hos Aker Egersund – på den måten har man kunnet hente ut ideene og tankene hver
enkelt avdeling sitter på med hensyn på fabrikasjonsvennlig design. I tillegg har det blitt
modellert to piperacker, en i H-profiler og en i RHS-profiler, i programmet Tekla
Structures 16.1. Modellene er laget for å gi visuell kontroll over konstruksjonsdeler da
det opererer i 3D.
For å kunne utføre praktisk eksempel måtte undertegnede kontakte ingeniøravdelingen
for produksjonstegninger og knutepunktsdetaljer, innkjøpsavdelingen for materialpriser
og overflateavdelingen for timeforbruk og timerater. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | en_US |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-TN-IKM/2010; | |
dc.subject | offshoreteknologi | en_US |
dc.subject | konstruksjonsteknikk | en_US |
dc.subject | byggevennlighet | en_US |
dc.subject | byggkonstruksjoner | en_US |
dc.title | Fabrikasjonsvennlig design | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Technology: 500::Materials science and engineering: 520 | en_US |