| dc.description.abstract | Gand Videregående Skole i Sandnes skal gjennom en omfattende rehabilitering og ombygging. Skolens hovedbygg fra 1968 ønskes beholdt av Rogaland Fylkeskommune, men må oppgraderes betraktelig for å tilfredsstille dagens krav. Dette medfører en rekke utfordringer blandt annet med tanke på transmisjonstap fra bygningskroppen.
Denne oppgaven tar for seg kuldebroers rolle i energiregnskapet i 2. 3. og 4. etasje i hovedbygget. I forbindelse med dette gis en gjennomgang av teori rundt aktuelle tema som kuldebroer, ulike typer etterisolering, og en oversikt over lover og forskrifter som er relevante ved energiberegninger og rehabilitering av bygninger. Byggets varmetap er studert gjennom termografering, beregninger og simulering i Therm på bakgrunn av originale byggetegninger. Termograferingen, som er den eneste metoden som forteller noe om den faktiske situasjonen i bygget, avdekket ingen konstruksjonsfeil eller områder med manglende isolasjon. Varmebildene gav imidlertid inntrykk av generelt lite isolasjon i fasader, og kuldebroer var lett synlige. Dette stemmer godt overens med tegningsgrunnlaget og er dermed med på å bekrefte gyldigheten av utførte beregninger.
Fra beregninger er det fastslått at om lag 23 % av byggets netto oppvarmingsbehov kommer fra kuldebroer. Dette gir en normalisert kuldebroverdi på 0,27 W/(m²K), noe som er høyt sammenlignet med normtallet i NS 3131:2010 på 0,12 W/(m²K). Normtallene i standarden er imidlertid hovedsakelig ment for nye bygg, og denne oppgaven viser at andre metoder bør benyttes ved energiberegninger i eldre bygninger.
Ved innvendig etterisolering av fasader og utvendig etterisolering av tak vil de fleste av byggets kuldebroer reduseres. Dette gjelder ikke kuldebroer forårsaket av etasjeskiller der ekstra isolasjon ikke kommer til, og kuldebroverdien her vil øke ved etterisolering. Totalt sett reduseres likevel den normaliserte kuldebroverdien, selv om kuldebroer utgjør en større andel av byggets totale transmisjonstap.
For å redusere varmetap fra kuldebroer ytterligere ved etterisolering, kan det tilføres ekstra isolasjon over de kuldebroene som har størst innvirkning på byggets totale varmetap. For Gand Videregående Skole gjelder dette kuldebroer forårsaket av vertikale ribber i fasaden, overgang mellom tak og vegg, og ved etasjeskiller. Kuldebroer forårsaket av ribber og ved overgang til tak er enkle å forbedre da de ikke medfører store ekstrakostnader eller redusert fleksibilitet for byggets brukere. Forbedring av kuldebroer ved etasjeskiller krever derimot mye plass og ekstra kostnader, og utbedring av disse bør ikke prioriteres. | no_NO |
