Entreprenørskap som pedagogisk metode i den videregående skole

Abstract

Denne oppgaven har tatt utgangspunkt i den sterke satsningen på entreprenørskap i utdanningen ved gjennomføringen av skolereformen Kunnskapsløftet i den videregående skolen høsten 2006. Formålet med oppgaven har vært, med bakgrunn i erfaringer fra R-94, å se på skolens bidrag til læring og elevenes læringsutbytte ved å delta i en ungdomsbedrift. Oppgavens teoretiske forankring er i et sosiokulturelt læringsperspektiv der det er referert til Etienne Wenger og Olga Dysthe. Problemstillingen for oppgaven har vært: Hvordan påvirker deltakelse i en ungdomsbedrift i videregående skole resultatene til elevene? Hovedfunnet i oppgaven er at det synes å være signifikante forskjeller i hvilket utbytte elevene har hatt av denne undervisningsmetoden, avhengig av hvilken funksjon de har hatt i den enkelte ungdomsbedrift. De elevene som har hatt stillingen som daglig leder, og administrative stillinger forøvrig, har hatt størst læringsutbytte uttrykt i karakterer. Denne forskjellen synes å forsterke seg over tid, og gjelder for alle studieretninger og kurs som omfattes av oppgaven. Samtidig kan det synes som det å delta i en ungdomsbedrift er en faktor som kan redusere avbrudd i utdanningen. Utvalget elever som har dannet grunnlaget for oppgaven, har alle gått på yrkesfaglige studieretninger. Det er differansen mellom elevenes gjennomsnittlige inntakspoeng og eksamenspoeng som har vært utgangspunktet for de kvantitative analysene av skolens bidrag til læring uttrykt i karakterer. Tallmaterialet er hentet fra VIGO Opplæring, en fylkeskommunal søkerbase for inntak til videregående opplæring. Resultatene fra de kvantitative analysene fremkommer som reliable og valide. Deler av undersøkelsen er kontrollert opp mot opplysninger innhentet fra Nasjonal Utdanningsbase (SSB), seksjon for utdanningsstatistikk.