Consumption patterns for salmon and herring in Russia, with focus on factors influencing the total consumption frequency

Abstract

The thesis is a quantitative and descriptive study, aiming to increase the knowledge about consumption of salmon and herring in Moscow and St.Petersburg. Data collected for Norwegian Seafood Export Council (NSEC), have been used in order to establish a consumption pattern over a four-year period. The theoretical framework has been concentrated around understanding consumer behaviour, learning about possible factors influencing final behaviour. Using the statistical software SPSS and Stata, models were estimated in order to find positive or negative influence from a number of independent variables to the dependent variables, consumption frequency. The findings showed among others that demographic variables played a less important role in determining consumption frequency, than assumed. Variables measuring preferences had a strong impact on consumption frequency of both herring and salmon. However we see differences in their influence depending on the years. On the basis of the results, opportunities are created for marketing activities in order for Norwegian exporters to increase their market shares in Russia.-----------------------------------------------------------------------Oppgaven er en kvantitativ, deskriptiv studie av sild og laksekonsum i Russland. Målet med oppgaven er å øke kunnskapsnivået rundt Russland som marked, og avdekke hvilke faktorer som påvirker konsumentens atferd. Utgangspunktet for oppgaven er data samlet inn på vegne av Eksportutvalget for fisk, over en fire års periode. Det blir årlig utført omfattende spørreundersøkelser av respondenter i Moskva og St. Petersburg, for å øke kunnskapsnivået rundt markedspotensialet og best mulig utnytte dette. Teorier vedrørende konsumatferd blir brukt for å forklare resultatene, sammen med tidligere forskning på lignende problematikk. Statistikkprogrammene SPSS og Stata har blitt brukt for å estimere modeller som anslår en positiv eller negativ påvirkning på konsumfrekvensen av sild og laks. Resultatene viste blant annet at demografiske variabler hadde en svakere påvirkning på konsumfrekvensen enn antatt. Preferansevariabler derimot, hadde en sterk påvirkning på konsumet av både sild og laks. Det var imidlertid vanskelig å anslå klare trender, da resultatene for hvert av årene ga ulike utslag på konsumfrekvensen.