Investeringsstrategier basert på empiriske unormaliteter ved Oslo Børs

Abstract

Hensikten med avhandlingen har vært å undersøke tilstedeværelsen av utvalgte unormaliteter på Oslo Børs, og hvorvidt investorer kan nyttiggjøre seg av disse.

Undersøkelsene er utført ved å benytte historiske data fra Oslo Børs i perioden 1994 - 2012. Månedlige avkastningstall er beregnet ved å simulere porteføljer som rebalanseres og holdes fast i både 1 og 3 års perioder.

Undersøkelsene viser at selskaper med lav pris relativt til bokført egenkapital (P/B) har gitt signifikant månedlig meravkastning (ujustert for risiko) relativt til selskaper med høy P/B, ved både årlig og 3-årlig rebalansering.

Videre finner vi ikke støtte for en reverseringseffekt på Oslo Børs i perioden.

Heller ikke en tenkt strategi med å investere i selskaper med lavest markedsverdi har generert meravkastning i analyseperioden, utenom i januar måned hvor avkastningen har vært signifikant forskjellig fra de største selskapene.

Resultatene viser svak indikasjon på at det finnes en positiv seriekorrelasjon mellom 6 og 18 måneders avkastning. Imidlertid viser en tenkt strategi med å investere i selskaper som har en kombinasjon av lav P/B og høy avkastning de foregående 6 måneder svært overbevisende resultater. En simulert portefølje som inkluderer selskaper med slike egenskaper og rebalanseres årlig ville i analyseperioden ha gitt en årlig gjennomsnittsavkastning på 24,36 % mot 9,54 % for Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX). Samtidig ville tradisjonelle risikobegrep som Beta og variasjon ha vært tilnærmet lik for både OSEBX og den simulerte porteføljen.