Alkoholbruk i et HMS perspektiv : forsvarets internasjonale operasjoner

Abstract

Bruk av rusmidler er et stort samfunnsproblem. Det blir mer og mer utbredt i arbeidslivet, og kan være en betydelig risikofaktor. Alkohol er et lovlig rusmiddel, og har stor aksept i samfunnet generelt. Overdreven bruk kan gå ut over arbeidsmiljø, produktivitet og gi økt sykefravær. For Forsvaret utgjør alkoholbruk i tillegg en stor sikkerhetsutfordring. I dette prosjektet har jeg valgt å se nærmere på den gruppen av Forsvarets personell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner (intops). Oppgaven bygger på intervju med soldater og befal fra Telemarksbataljonen og stabsoffiserer, som alle har tjenestegjort i Afghanistan. Det jeg ønsket å kartlegge, var hvilket alkoholmønster som var gjeldende for personell som var utenlands, og hvilke holdninger de hadde i forhold til alkohol sett i sammenheng med helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS). I mitt teorivalg har jeg lagt mest vekt på Jan Hovdens modell for risikoopplevelse. Dette valget har jeg gjort fordi denne modellen ser på risiko fra ulike perspektiver, og kan belyse ulike forhold på en god måte. I tillegg har jeg sett på risiko i et HMS perspektiv og gått nærmere inn på begrepet sikkerhetskultur. For å belyse spørsmålene i problemstillingen, har jeg valgt å benytte meg av kvalitativ forskningsintervju som datainnsamlingsmetode. Jeg benyttet meg av dybdeintervju med relativt få deltakere. De ulike temaområdene er presentert under tre hovedoverskrifter: Det første handler om informantenes bakgrunn og livsstil, det neste underkapittelet tar for seg temaområder i forbindelse med selve tjenesten utenlands, og til slutt presenteres tema som omhandler arbeidsmiljø og alkohol. I presentasjonen av empirien har jeg i stor grad brukt sitater. Noe av det som var mest tydelig i funnene fra denne undersøkelsen, var viktigheten av samhold og felleskap, og muligheten det ga til å prate om opplevelser. Det å være i intops er i seg selv belastende. I tillegg kommer fraværet fra familien. Det fremkom store forskjeller i svarene, avhengig av om personen var singel eller om vedkommende hadde partner og barn. Noen positive funn var at Forsvarets rusmiddeldirektiv var kjent blant alle informantene i denne undersøkelsen. Alle, uten unntak, visste også i grove trekk direktivets innhold. Et annet positivt funn var at regelen ”no-can-rule” som ble praktisert i Afghanistan, i stor grad var akseptert og forstått hos både soldater og befal. Mitt inntrykk er at det finnes svært bevisste holdninger til alkohol og sikkerhet i intops. Intops fører til en spesiell arbeidssituasjon. Innen de fleste typer arbeid, veksler de ansatte mellom arbeids- og fritid/familiearenaen i løpet av døgnet. Det vanligste unntaket fra dette, er typer arbeid der en veksler mellom perioder med arbeid/fritid og perioder med fritid/familieliv (utenriksfart, anleggsarbeid, offshorearbeid og lignende). Har en jobb i intops, kan en se at livet deles inn i tre arenaer som følger i serie etter hverandre; hjemmearenaen (fritid/familieliv), leirarenaen i Norge (arbeid/fritid) og den internasjonale arenaen (arbeid/fritid). I denne sammenheng er det er dynamikken mellom de ulike arenaene som skaper problemene. Med denne type arbeidsforhold, bør en etter min mening inkludere hjemmearenaen i arbeidsgivers ansvar. Det innebærer at Forsvaret ikke kan avvise denne ene arenaen og se på den som uinteressant. Belastningen ved å reise oftere ut i intops enn det som er anbefalt, er betydelig. Forsvaret har problemer med å rekruttere tilstrekkelig antall soldater og befal, og dette skyldes i stor grad de økonomiske rammene politikerne gir. Forsvaret bør også se nærmere på hvilken kultur som dyrkes med hensyn til alkoholbruk. Alkohol brukes bevisst av Forsvaret som en sosialiseringsfaktor til tillegg til en barrierebryter. Alkoholkulturen må ikke tas for lett på. Med en liberal holdning til alkoholbruk, vil en lettere kunne velge det alternativet for mestring av problemer. Personellet som er i intops bør ha mulighet til og fortsatt ha relasjon til Forsvaret også etter at de er kommet hjem, og da gjerne noe obligatorisk eller et godt markedsført tilbud. Dette for at de skal til en viss grad få muligheten til å ta vare på det sterke samholdet og fellesskapet. Det er dokumentert at dette fellesskapet kan bidra til at de psykiske belastningene etter deltakelse i internasjonale operasjoner, blir mindre.