dc.contributor.author | Waldeland, Ellen | |
dc.date.accessioned | 2010-09-09T11:20:35Z | |
dc.date.available | 2010-09-09T11:20:35Z | |
dc.date.issued | 2010 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/184486 | |
dc.description | Master's thesis in Risk management and societal safety | en_US |
dc.description.abstract | Norge har de siste årene opplevd flere små og noen store strømbrudd, men de fleste av dem
har så langt ikke vært spesielt langvarige. Utviklingen og sårbarheten innen kraftbransjen og
mer ekstremvær som følge av klimaendringer peker dessverre på at dette er noe vi bør
forberede oss på at kan skje. Beredskapsplaner, øvelser og trening er viktige elementer for et
godt fungerende krisehåndteringsapparat. Likevel kan man ikke gardere seg 100 % for alt. Og
som ordtaket sier: ”en ulykke kommer sjelden alene”. Hva skjer dersom
telekommunikasjonen svikter under et strømbrudd og befolkning og aktører i
krisehåndteringsapparatet mister muligheten for å kommunisere?
Sentrale myndigheter understreker i ulike offentlige dokumenter at telenettet må gjøres mer
robust enn det er, for å tåle en krise og definerer både elektrisk kraft og elektronisk
kommunikasjon som kritisk infrastruktur. Samfunnets grunnleggende behov dekkes av en
rekke kritiske funksjoner som er avhengig av elektroniske kommunikasjonsnett. Samtidig er
en stabil kraftforsyning helt nødvendig for at telenettet skal fungere.
På hvilken måte er krisehåndteringsapparatet forberedt til å håndtere et langvarig og
massivt strømutfall med svikt i telekommunikasjon?
Metodisk er undersøkelsen begrenset til fire kommuner i Rogaland fylke, herunder Stavanger
kommune, Sandnes kommune, Sola kommune og Rennesøy kommune, i tillegg til offentlige
etater som Politiet og Fylkesmannen i Rogaland. Røde Kors og Telenor er også representert i
undersøkelsen. Undersøkelsen bygger på en kvalitativ metode med intervju av
nøkkelinformanter i de overnevnte etater og organisasjoner.
Følgene teoretiske er anvendt i undersøkelsen og bidrar til å svare på problemstillingen:
Mindfulness
Forholdet mellom myndigheter og befolkning i en krise
Barrierer og forsvar i dybden
Aktive feil og latente forhold
Produksjon og sikkerhet
Sikkerhet og økonomi – the unrocked boat Resilience
På flere områder ble antakelser bekreftet når det kommer til beredskapen i kommunene.
Funnene tyder på at de fleste aktørene har et stykke å gå før de er forberedt til å håndtere et
langvarig og massivt strømutfall der telekommunikasjonen svikter. Dette gjenspeiler seg både
på grunn av manglede bevissthet om at en slik krise kan skje, på grunn av manglende barrierer
som opplæring og øvelser. Noen funn tyder på at aktørenes kriseledelser er organisert på en
måte som vitner om resilience, mens andre funn kan tyde på at krisehåndteringsapparatet
samlet sett ikke tyder på resilience. De fleste informantene i kommunene og informanten hos
Fylkesmannen har en god bevissthet når det kommer til informasjon til befolkningen, og
erkjenner at det er veldig viktig. Samtidig som de er klar over det enorme
informasjonsbehovet som vil oppstå. Der tydelig at størrelsen på kommunene og hvorvidt de
har beredskapsansvarlige som jobber 100 % med dette er av stor betydning for beredskapen.
Dette gjenspeiler funnene på flere områder. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | University of Stavanger, Norway | en_US |
dc.relation.ispartofseries | Masteroppgave/UIS-SV-IMKS/2010; | |
dc.subject | samfunnssikkerhet | en_US |
dc.subject | strømbrudd | |
dc.subject | telekommunikasjon | |
dc.subject | beredskap | |
dc.subject | krisehåndtering | |
dc.subject | offentlig beredskap | |
dc.title | "Kan sånne ting skje her'a?" : strømbrudd og svikt i telekommunikasjon | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240 | en_US |