| dc.description.abstract | Gjennom en diskursanalyse undersøker denne oppgaven hvordan HMS-begrepet har oppstått og utviklet seg som et diskursivt felt. En diskurs er en eller flere ytringer som påvirker forholdet mellom tale, tenkning og handling. Analysen gjøres på bakgrunn av seks utvalgte skriftlige kilder, som til sammen utgjør dokumentasjons- og analysekapitlet. Kildene består av offentlige utredninger, stortingsmeldinger og forskningsrapporter. Bakgrunnen for valget av de respektive kildene er at disse synes å utgjøre sentrale markører i utviklingen av helse-, miljø- og sikkerhetsbegrepet i Norge.
Avhandlingen viser det har foregått en utvikling innen den landbaserte virksomhet, hva angår både HMS-term og -praksis. I forhold til HMS-begrepet, fremhever analysen at det har eksistert tre klare diskurser, og opphavsdiskursen fra 1987 danner inngangsporten. Det vises her til arbeidet med systematisk internkontroll og en ny satsning på HMS-arbeidet. Denne diskursen videreføres, og avløses delvis, av byråkratidiskursens inntog i 1992. Sistnevnte diskurs har sitt rotfeste i den første forskriften om internkontroll, som utkom samme år. Tredje, og foreløpig siste klare diskurs er medvirknings- og handlingsdiskursen. Denne ligger nedfelt i internkontrollforskriften av 1997, og viser overgangen til en mer desentralisert HMS-regulering. Spørsmålet er nå om vi står overfor en potensiell HMS-kulturdiskurs.
Hovedfokuset i avhandlingen har vært på begrepet helse, miljø og sikkerhet, men også praksis har blitt trukket inn. Formålet har vært å vise at det fortsatt eksisterer et gap mellom myndighetenes krav og status quo i halvparten av norske virksomheter. Det har skjedd forbedringer innen enkelte områder, men i all hovedsak henger praksis et godt stykke bak myndighetenes intensjoner og krav.
Undersøkelsen konkluderer med at det i løpet av en tjueårsperiode har foregått en rekke endringsprosesser innen arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. HMS er et element som har vært gjenstand for en kontinuerlig endring, noe som har preget både termen og selve praksisområdet. Både avhandlingen og andre rapporter understreker behovet for videre forskning omkring helse, miljø og sikkerhet. Det er nødvendig å studere begrepet som en sosial konstruksjon, samt se på dens objektive avleiringer i form av praksis. Ideelt sett bør disse områdene kobles sammen, for slik å erverve ny kunnskap som kan dekke det eksisterende gapet mellom ideal og virkelighet. | en_US |
