Integrerte operasjoner i et informasjonsperspektiv

Abstract

Denne masteroppgaven har som mål å avdekke hvilke sikkerhetsmessige utfordringer som oppstår ved implementering av ny teknologi. For så å vurdere hvordan utfordringene vil vise seg ved implementeringen av integrerte operasjoner på norsk sokkel. For å kunne svare på problemstillingene ble det gjennomført en dokumentanalyse, for å avdekke hvilke faremomenter ny teknologi kunne introdusere, basert på antakelsen at implementering av ny teknologi er innføring av informasjon. Analysen avdekket at innføring av ny teknologi skaper en tilstand som preges av at organisasjonen har manglende tilgang på sikkerhetskritisk informasjon. Manglende informasjon gjør det vanskelig å kartlegge risikoen teknologien kan innføre (fase en). Og prosessen hvor teknologien tilpasses den lokale konteksten (fase to), kan representere en risiko dersom informasjonen i endringene ikke identifiseres og implementeres. Når et teknologisk element endrer seg, må også organisasjoner sørge for å endre andre elementer, for å unngå at disse kommer i konflikt og forårsaker ulykker. For å få svar på hvordan utfordringene med ny teknologi vil vise seg når IO implementeres på norsk sokkel, ble det foretatt en dokumentanalyse. Analysen avdekket at IO systemet er preget av avstand og kompleksitet som kan forsterke risikoen som ny teknologi introduserer. Avstanden kan føre til en differensiert sikkerhetskultur. Sikkerhetskulturen som preger bransjen vil avgjøre hvor mye av informasjonen i endringene som identifiseres, deles og implementeres i systemet. Analysen avdekket at bransjen har hatt varierende fokus på sikkerhet. Ulikt fokus og ulike fortolkningsrammer kan resultere i at partene tar i bruk teknologien ulikt. Skjer dette kan de teknologiske elementene komme i konflikt og resultere i en uønsket hendelse. Avstanden vil også gjøre det vanskelig for aktørene å ha gode mentale modeller, som er avgjørende for å unngå ulykker. At systemet er komplekst og preget av automatiseringer, utfordrer muligheten til å ha gode mentale modeller ytterligere. Dårlige mentale modeller har vært en medvirkende faktor i store kostbare ulykker. IO teknologien muliggjør at mange parter involveres innen samme arbeidsområde, noe som skaper flere komplekse grenseområder. Uten gode prosedyrer og mentale modeller, vil komplekse grenseområder øke sjansene for målkonflikter. Avstanden kan forsterke målkonflikter ved at aktørene offshore kan være villig til å foreta valg med høyere risiko enn aktører som arbeider fysisk onshore. Analysen avdekket at IO i generasjon to er avhengig av å ha kommunikasjonsteknologi som er både robust og funksjonell. Robust fordi teknologien ikke må bryte sammen ved press i uvante situasjoner. Og funksjonell for å ivareta høy grad av meningsoverføring mellom avsender og mottaker. Skal IO systemet ha mulighet til å styre systemet sikkert, må meningsoverføringen være høy. Meningsoverføring er avhengig av tillit mellom partene som kommuniserer samt at systemet har gode uformelle kommunikasjonskanaler som stimulerer til informasjonsspredning. Dokumentanalysen avdekket at det bør forskes mer på noen av temaer oppgaven fokuserer på, før IO teknologien som innfører avstand mellom enhetene og økt kompleksitet tas i bruk. Generelt konkluderer studien med at den er positiv til at risikoen den nye teknologien innfører kan kontrolleres. Men det krever at organisasjonene tar høyde for og jobber aktivt med problemstillingene studien avdekket.