Endringsledelse - fag og yrke : i hvilken grad blir faget endringsledelse brukt i uteksaminerte kandidaters nåværende yrke, og hvordan kan studiet endres i fremtiden for å øke bruksgraden?

Abstract

Der det tidligere var mulig å studere for kunnskapens egen skyld, forventes det nå at høyere utdanning skal kvalifisere til oppgaver i arbeidslivet. I de siste 20 årene har det nemlig vært et økende fokus på yrkerelevans. Dette har skapt et behov for at utdanningsinstitusjonene undersøker hva som skjer med uteksaminerte kandidater etter endt studium. Denne kandidatundersøkelsen er resultatet av et slikt ønske, og er rettet mot masterstudiet i endringsledelse ved Universitetet i Stavanger. Med utgangspunkt i et klart skille mellom foreskrevet og faktisk læringsutbytte, forsøkes det å beskrive hva som konstituerer faget endringsledelse, og i hvilken grad dette faget blir brukt i nåværende yrke. I tillegg til dette har undersøkelsen som mål å forklare hvilke faktorer som bidrar til en økt bruksgrad, og videre å gi råd i UiS i forhold til hvordan studiet kan endres for at bruksgraden kan økes. Metodetilnærmingen er kvantitativ, og datainnsamlingen er basert på et delvis egenutviklet spørreskjema. Undersøkelsen ble foretatt per post, og var rettet mot hele populasjonen. Av 131 kandidater så returnerte 70 respondenter skjemaet i utfylt stand. Gjennomgangen viser at kandidatene opplever å ha fått et høyest læringsresultat i forhold til kunnskaper og ferdigheter som er direkte knyttet til faget, og det er også denne delen av læringsutbyttet som er mest relevant i nåværende stilling. 90 % av kandidatene har i den forbindelse heltids- eller deltidsjobb, og at de fleste kandidatene har lederstillinger i større virksomheter. Av faktorer som bidrar til et økt læringsresultat, så ser studieprogrammets og undervisningens tilpasning til studentgruppens behov ut til å være den viktigste. Yrkesrelevansen ser på sin side ut til å øke med størrelsen på læringsresultatet fra masterstudiet i endringsledelse, samt tidligere arbeidserfarings relevans i nåværende jobb. Undersøkelsen konkluderer med at en rekke endringer bør gjøres på studiet, slik at yrkesrelevansen kan økes. Dette innebærer å vurdere å sette opp arbeidserfaring som opptakskriterium, å sikre en rød tråd gjennom studieplanene, å utvikle relevante spesialiseringsløp, å øke den sosiale innsatsen til studentene, å prioritere praksisnær undervisning, å iverksette miljøbyggende tiltak ovenfor lærere og studenter, og å styrke samarbeidet med næringslivet.