Show simple item record

dc.contributor.authorØglænd, Elisabeth
dc.date.accessioned2011-12-01T17:39:12Z
dc.date.available2011-12-01T17:39:12Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/184568
dc.descriptionMaster's thesis in Risk management and societal safetyno_NO
dc.description.abstractSiden oktober 1999 har det vært påbudt å montere sikkerhetsbelter i nyregistrerte busser av klasse II og III. Dette har ført til at mange busser per i dag har sikkerhetsbelter. Likevel brukes de av under halvparten av passasjerene, mens det i bil er en bruksandel på over 90 prosent. Ved flere bussulykker har det blitt påpekt at bruk av sikkerhetsbelter kunne ha begrenset skadeomfanget betydelig. Det er bemerkelsesverdig at kunnskap om sikkerhetsbeltets nytte sammen med at man faktisk er pålagt å bruke det, ikke har ført til en høyere bruksprosent. Samtidig føres det få eller ingen kontroller av at påbudet blir overholdt. Denne studien er gjort i samarbeid med Statens vegvesen og har til hensikt å sette fokus på den mangelfulle beltebruken blant busspassasjerene. Problemstillingen tar sikte på å finne ut hvilke påvirkningsfaktorer som bidrar til at noen bruker sikkerhetsbelte i buss, mens andre lar være. Fenomenet som studeres er lite utforsket i forbindelse med buss. Det er sammensatt og kan tenkes å bli påvirket av flere forhold. Ulike perspektiver innen risikopersepsjon, teorien om risikohomeostase og perspektiver på risikoatferd og -holdninger danner grunnlaget for analysen og drøftingen. Det er utviklet tre forskningsspørsmål som søker informasjon om busspassasjerenes risikovurderinger, fellestrekk blant begrunnelser for å benytte eller ikke benytte sikkerhetsbelte, samt andre mulige påvirkningsfaktorer. For å besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene er det foretatt en tverrsnittundersøkelse, der 232 passasjerer i Flybussen mellom Værnes lufthavn og Trondheim har besvart et spørreskjema. Analysen av datamaterialet er gjort ved hjelp av kvantitative metoder – hovedsakelig frekvensfordelinger, korrelasjoner og regresjonsanalyser. Passasjerene vurderer risikoen forbundet med bussreiser til å være liten. Relativt få bruker sikkerhetsbelter, mens foreldre er mer påpasselige med å sørge for at barna bruker dem. Resultatene viser forskjeller mellom menn og kvinner. Vaner er mest påvirkende for både bruk og fraværende bruk av sikkerhetsbelter, og kan settes i sammenheng med at det ikke eksisterer subjektive og sosiale normer for hvorvidt man bør engasjere seg i atferden. Lav risiko for å bli oppdaget og få sanksjoner bidrar til å opprettholde den mangelfulle beltebruken. På en annen side viser flesteparten av passasjerene stor tillit til myndighetene og er positive til myndighetsintervensjon. Risikopersepsjon spiller også en rolle; mediefokus, tillit til institusjoner, prioritering av trygghetsfølelse og frykt for å bli skadd i en bussulykke bidrar til å forklare hvorfor passasjerer velger å bruke sikkerhetsbelte. Det samme gjør bevissthet om beltepåbudet.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayno_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-SV-IMKS/2011;
dc.subjectsamfunnssikkerhetno_NO
dc.titleSikkerhetsbelter i buss: hva gjør at folk ikke bruker dem?no_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200no_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Master's theses (SV-IMKS/IMS) [644]
    Masteroppgaver i Endringsledelse / Masteroppgaver i Kunst og kulturvitenskap / Masteroppgaver i Samfunnssikkerhet / Masteroppgaver i Dokumentarproduksjon

Show simple item record