Hvorfor bidrar ikke dagens kjøre- og hviletidsbestemmelser i større grad til lavere ulykkestall?

Abstract

I en del forskning påvises det at kjøre- og hviletidsbestemmelsene ikke reduserer risikoen forbundet med vogntogtransport i særlig grad. Det vil si at ulykker hvor vogntog er innblandet ikke kan begrenses i nevneverdig grad som følge av kjøre- og hviletidsregulering. Denne oppgaven har til hensikt å få svar på hvorfor dagens kjøre- og hviletidsbestemmelser ikke bidrar i større grad til lavere ulykkestall. For å få svar på dette ble det gjennomført kvalitative intervjuer av sjåfører og ledere i transportnæringen. Det eksisterte et åpenbart behov for å kunne trekke lærdom av kunnskapen og erfaringen til de som faktisk er underlagt kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Det er disse personene som må forholde seg til reglene hver dag. Dermed ble næringen selv den viktigste brikken i undersøkelsen. Dette for å kunne oppnå en forståelse for hva som gjør at bestemmelsene ikke bidrar i større grad når det gjelder å redusere risiko og med dette kanskje gi et bidrag til arbeidet med å forhindre ulykker med vogntog. Ut fra teori og tidligere forskning ble det formulert sju overordnede mulige forklaringer. De kvalitative intervjuene hadde til hensikt å undersøke om noen av disse sju kunne være faktiske forklaringer, og i så fall hvorfor. Undersøkelsen viser at for liten grad av fleksibilitet i bestemmelsene gjør at sjåførene opplever større grad av stress. I tillegg eksisterer en hel rekke andre faktorer som skaper stress. Dette gjør sjåførene til det vi kan kalle for ”tidsslaver” som må forholde seg til et smalt handlingsrom. På bakgrunn av stressfaktorene kan bestemmelsene være indirekte eller bakenforliggende årsaker til ulykker. Dette fordi stress kan føre til endret adferd og ulykker. Undersøkelsen viser også at for liten grad av involvering av sjåfører gjør at bestemmelsene ikke har full troverdighet innad i yrkesgruppen. Dette skaper irritasjon fordi formuleringen ikke er optimal siden sjåførene ikke bidrar med innspill i forbindelse med endringer. For liten grad av fleksibilitet, smalt handlingsrom, akkumulering av stress og for lite involvering av sjåfører virker altså å være hovedgrunnene til at bestemmelsene ikke bidrar i større grad til lavere ulykkestall.