Show simple item record

dc.contributor.authorTorkelsen, Kari Synnøve
dc.contributor.authorMaldal, Sylvi
dc.date.accessioned2011-09-12T08:08:14Z
dc.date.available2011-09-12T08:08:14Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/184594
dc.descriptionMaster's thesis in Change Managementen_US
dc.description.abstractI litteraturen blir omdømmet beskrevet som umulig å styre. Samtidig fremgår det i ulike teorier at virksomheter bør drive med omdømmebygging, da et godt omdømme er vesentlig for de fleste organisasjoner for å kunne overleve i et konkurransepreget marked. Dette fremstår som et paradoks. For å belyse dette paradokset ble det i denne oppgaven tatt utgangspunkt i Sandnes Sparebank og SpareBank 1 SR-Bank sin omdømmebygging. Formål og problemstilling Oppgaven hadde to ulike formål. Det ene handlet om å komme frem til hvilken rolle identiteten hadde i omdømmebyggingen til Sandnes Sparebank og SpareBank 1 SR-Bank. Identitet er i litteraturen beskrevet som en nøkkelfaktor som virksomhetene bør basere omdømmebygging på, siden omdømme ikke lar seg styre. Det andre formålet med oppgaven var å forsøke å forstå identitetens rolle i sparebankenes omdømmebygging. Hensikten med dette formålet var å kunne forklare hvilke antakelser som lå til grunn for sparebankenes omdømmebygging. Oppgavens problemstilling: Hvilken rolle spiller identiteten i sparebankenes omdømmebygging? Design, metode og analyse Sparebankene ble i oppgaven sett på som en case. Målet med oppgaven var ikke å sammenligne bankene, men generelt å se på hvordan sparebanker jobber med omdømmebygging. I studiet ble det benyttet kvalitativ metode der det empiriske grunnmaterialet ble innhentet ved hjelp av dybdeintervjuer. Utvalget bestod av totalt åtte ansatte fra de to organisasjonene; syv fra Sandnes Sparebank og en i fra SpareBank 1 SR-Bank. I tillegg ble det foretatt telefonintervju av en informant i Stavanger Aftenblad og en i Sandnes Posten. En semistrukturert intervjuguide ble benyttet som verktøy i intervjuene. Det ble også gjort bruk av tilgjengelige informasjon fra bankenes hjemmesider, dokumenter på internett, og avisartikler, for å få en bedre forståelse av hvordan de to bankene fremstod utad ovenfor sine kunder, konkurrenter og andre forretningsforbindelser. For å besvare problemstillingen ble det i fremstillingen av resultatene, skilt mellom visuell identitet, organisasjonsidentitet og virksomhetsidentitet, for å få en mer helhetlig forståelse for sparebankenes identitet. Videre ble det i oppgaven sett på bankenes synlighet, egenart, ektehet, åpenhet, konsistens og mottakelighet, for å se hvor bevisste bankene var på kommunikasjonens rolle i omdømmebyggingen. Resultater Sparebankenes identitet spilte er sentral rolle i omdømmebyggingen, og bankene la ned mye arbeid i omdømmebygging. De var bevisste på å fremstå som konsistente utad i markedet, og innad i egen organisasjon. Bankenes identitet var ulike. Sandnes Sparebank baserte seg på å være en annerledes bank og SpareBank 1 SR-Bank baserte seg på å være en skikkelig bank. Sandnes Sparebank fokuserte mye på sitt spesielle grafiske trykk i profileringen av banken. Trykket var særegent og hadde en leken profil i fargene gult og sort, samt de brukte strekfigurer som illustrasjoner. SpareBank i SR-Bank hadde en tradisjonell profil i fargene blått, hvitt og rødt. De brukte mye bilder og rette linjer. Sandnes Sparebank var en relativt liten organisasjon og hadde en identitet som skilte seg ut. De var opptatt av å forvalte ressursene sine på riktig måte, for å kunne vise igjen blant konkurrentene. SpareBank 1 SR-Bank var med i en allianse som bestod av flere sparebanker, og hadde av den grunn mer ressurser til rådighet. De skulle også nå et større spekter av kunder. Utgangspunktet for de to bankene var derfor veldig ulikt. En kunne se at begge bankene mente at et godt omdømme var et konkurransefortrinn. Det ble funnet belegg for at de tre ulike organisasjonsteoretiske perspektivene; det instrumentelle, institusjonelle og det ny-institusjonelle perspektivet, kunne belyse noe av sparebankenes omdømmebygging. Dette da sparebankene var opptatt av både den formelle organisasjonsstrukturen, den uformelle organisasjonskulturen og omgivelsene som de opererte i, noe som også virket inn på identitetens rolle i omdømmebyggingen. Perspektivene var dermed å annse som komplementære forklaringer.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayen_US
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-SV-IMKS/2011;
dc.subjectidentiteten_US
dc.subjectimageen_US
dc.subjectomdømmeen_US
dc.subjectmålingen_US
dc.subjectkommunikasjonen_US
dc.subjectrelasjoneren_US
dc.subjectorganisasjonsteoretiske perspektiven_US
dc.subjectendringsledelseen_US
dc.titleEr sparebankers omdømmebygging identitetsorientert?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Master's theses (SV-IMKS/IMS) [644]
    Masteroppgaver i Endringsledelse / Masteroppgaver i Kunst og kulturvitenskap / Masteroppgaver i Samfunnssikkerhet / Masteroppgaver i Dokumentarproduksjon

Show simple item record