Rasjonelle beslutninger og diskursive kamper - spillet om Lofoten og Vesterålen

Abstract

Denne studien er en diskursanalyse av petroleumsdebatten i Lofoten og Vesterålen i perioden 31.mars 2006 da Forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten ble utgitt, til 31. mars 2011 etter at den Oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten ble utgitt. I denne tidsperioden har myndighetene hatt en formell beslutningsprosess med formål om å øke kunnskapsnivået om havområdene. Parallelt har det utspilt seg en omfattende debatt i media hvor både petroleumsforkjempere og -motstandere har støtt sammen diskursivt. Gjennom å kombinere diskursanalyse og elementer av beslutningsteori har jeg forsøkt å skape en dypere forståelse for hvordan dynamikken i den formelle beslutningsprosessen påvirkes av den diskursive kampen om Lofoten og Vesterålen. På bakgrunn av dette formulerte jeg følgende problemformuleringer:

• Hvordan blir risikoforståelsen konstruert og etablert i debatten om potensiell petroleumsvirksomhet i Lofoten og Vesterålen? • Hvordan kan kombinasjonen av diskursanalytisk perspektiv og elementer fra beslutningsteori gi en dypere innsikt i den formelle beslutningsprosessen?

Datamaterialet som inngår i analysen er 1152 avisartikler som er innhentet gjennom mediearkivet Atekst, i tillegg til 78 høringsuttalelser tilknyttet Det Faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten. På bakgrunn av nøye gjennomgang av artiklene og diskursanalyse som teori og metode, utkrystalliserte det seg to svært ulike risikoforståelser i debatten som jeg mener best kan illustreres gjennom to diskurser. Diskursene har jeg valgt å kalle ”vekst med vern” og ”vern eller velferd”. Aktørene som oppebærer diskursene deler ulike virkelighetsoppfatninger, blant andre at Norge har unik offshorekompetanse og at Nord-Norge sårt trenger vekst. Hvordan denne kompetansen bør utnyttes og hvordan den sårt tiltrengte veksten skal skapes, er det derimot stor uenighet om mellom aktørene i de ulike diskursene. ”Vekst med vern-diskursen” bærer en risikoforståelse med det som ligner en tydelig føre-var tankegang hvor de eventuelle konsekvensene tilknyttet oljeutslipp medfører at risikoen aldri kan oppfattes som akseptabel. Aktørene i ”vern eller velferd-diskursen” besitter en risikoforståelse hvor risikoen oppfattes som akseptabel eller i hvert fall tolerabel. Dette fordi de besitter en mer eller mindre positivistisk risikoforståelse hvor lave sannsynligheter for oljeutslipp oppfattes som et viktig aspekt av risiko.

Jeg har i denne studien bygget ut Renns (2008) Risk Governance modell med det diskursanalytiske perspektivet for å skape en dypere innsikt i den formelle beslutningsprosessen som myndighetene har gjennomført i undersøkelsesperioden. Denne kombinasjonen mener jeg er fruktbar fordi den gir en alternativ måte å forstå prosessen på, hvor jeg mener at påvirkningen mellom beslutningsprosessen og debatten er vekselvis. Jeg har delt opp påvirkningen inn i de tre ulike nivåene; prosessnivå, diskursivt nivå og i forhold til en bredere sosial praksis. Prosessnivået angår hvordan forutsetninger tidlig i prosessen kan legge føringer for den videre prosessen ved at beslutningstaker bestemmer hva som skal undersøkes, hvem som skal undersøke det, og hvordan det skal undersøkes. Her argumenterer jeg for at prosessen i seg selv gjør enkelte handlingsvalg mer naturlige enn andre. Det diskursive nivået mener jeg kan påvirke hva som bør undersøkes, hvem som bør undersøke det, og hvordan det bør undersøkes. Prosessen forstås som en del av diskursiv kamp hvor ”virkeligheten” er forhandlbar. Den bredere sosiale praksisen omtales som det som ikke lenger diskuteres, altså forutsetninger beslutningsprosessen er bygget på, og som sjelden settes spørsmålstegn ved.

Jeg ser at det ville vært interessant å se hvorvidt denne nye inngangen kan være en fruktbar måte for å forstå andre lignende beslutningsprosesser. Det vil også være interessant om andre kan bygge videre eller modifisere den slik at den kan fungere som en alternativ måte å forstå beslutningsprosesser i komplekse saker som har stor samfunnsmessig betydning.