Fiskeren, havets cowboy eller sikkerhetsbevisst maritim jeger

Abstract

Denne oppgaven omhandler sikkerhetsarbeid på store ringnotsnurpere tilknyttet den havgående fiskeflåten i Austevoll kommune. Sikkerhet på fiskebåter har de siste årene vært fokus hos sjøfartsmyndigheter og et omfattende regelverk med krav til sikkerhet og sikkerhetssystemer begynner å ta form og skal implementeres i flåten. Regelverket er basert på internasjonale konvensjoner og innarbeidet i det norske lovverket. Denne masteroppgaven undersøker om krav til og fokus på sikkerhet i fiskeflåten fra myndighetene har ført til endringer i sikkerhetsarbeidet om bord. Læreplaner på fiskerifaglig videregående skole og maritim fagskole er fundamentert i internasjonale avtaler og nasjonalt regelverk og denne studien har derfor undersøkt om utdanningen kan være et av mange tiltak for å bedre sikkerheten om bord. Videre har jeg hatt fokus på om ledelsesstrukturen i rederiene og om bord har betydning for hvordan regelverk og myndighetskrav blir prioritert i sikkerhetsarbeidet på fartøyene. Til slutt har jeg sett på hvordan faktorer knyttet til sikkerhetskultur, fiskernes holdninger og risikopplevelse, samt konsekvenser av atferd vil få betydning for hvordan myndighetskrav kan implementeres i fiskeflåten. Hovedfunnene fra datainnsamling viser at det har skjedd store endringer og at fiskerne er sikkerhetsbevisste, har høy risikoaksept, men preges av motstand mot formaliserte sikkerhetssystem og prosedyrebasert sikkerhetsarbeid. De har liten tiltro til at slike system vil forbedre den faktiske sikkerheten om bord, tvert i mot frykter de at systemene kan bidra til at deres yrkeskulturelle særpreg og viktige styrker vil forsvinne i et byråkratisk skjemavelde. Det er avstand mellom den praktiske virkelighetsforståelsen og risikoopplevelsen til fiskerne og det prosedyrebaserte systemet som myndighetene vil ha innført på alle fiskefartøy.