Bergen kommune som en bevegelsesarena : et kvalitativt studie av muligheter for fysisk aktivitet i det offentlige rom

Abstract

Denne oppgaven tar for seg følgende spørsmål: - Viktigheten av hvordan fysisk aktivitet ivaretas, planlegges og utformes i offentlige rom i Bergen kommune. Oppgaven er basert på et kvalitativt studie om Bergen kommune, med fokus på fysisk aktivitet i byens offentlige rom. Det empiriske materialet utgjør en del av et triangulært forskningsdesign, hvor bruk av teori og sekundær kvantitativ data utgjør resten av triangelet. I første halvdel av oppgaven redegjøres det for teorier som er brukt i oppgavens analyse. Teoriene tar for seg det offentlige roms rolle, samt kriterier for forbedringer. Videre tar oppgaven for seg de metodene som er brukt, og diskuterer oppgavens validitet og reliabilitet. Deretter følger det en empirisk del som består av gjennomgang av Bergen kommunes nåværende idrettsplan. Plangjennomgangen går nærmere inn på bydelen Bergenhus i siste del, dette for å relatere til de senere analysene. Analysen er delt i to kapitler. Det første av dem tar for seg hvordan kommunes nåværende idrettsplan virker inn på mulighet for fysisk aktivitet innenfor Bergen kommune, da hovedsakelig Bergenhus bydel. Dette blir knyttet opp mot Helsedirektoratets og Regjeringens uttalelser om fysisk aktivitet, teori og intervju av idrettsdirektøren i kommunen. Her kommer det frem at Bergen kommune hovedsakelig fokuserer på idrettsanlegg under tilretteleggingen på feltet idrett og fysisk aktivitet. Bergenhus bydel består hovedsakelig av en voksen befolkning. I følge en undersøkelse gjordt av Helsedirektoratet om fysisk inaktivitet blant den voksne befolkningen i landet (Ommundsen & Aadland 2009), viste det seg at mange typer idrettsanlegg heller kan virke ekskluderende enn stimulerende blant voksne. Det blir også sett på hvordan det offentlige rom kan forbedres til fysisk bruk, og hvorfor en fysisk aktiv hverdag er viktig. Det siste analysekapittelet går nærmere inn på muligheter for fysisk aktivitet i Bergen by. Her tar jeg for meg skating og turgåing som to måter å utøve fysisk aktivitet innenfor Bergenhus bydel. Aktivitetsgruppene representerer byen som bevegelsesarena i to ulike nivåer. Begge aktivitetsgruppene representerer likevel ulike måter å holde seg fysisk aktive på. Ved at de bruker det offentlige rom til å utføre aktivitetene, er de med på å opprettholde definisjonen til Pløger (2001) på det offentlige rom, som områder hvor mennesker i ulike aktiviteter møter hverandre. Avslutningsvis konkluderer oppgaven med at fysisk aktivitet er viktig både for å unngå et inaktivt samfunn, men også for å holde en by ”levende”.