| dc.description.abstract | Verdens helseorganisasjon (WHO) lanserte i 2009 kampanjen ”Safe Surgery Saves Lives” som et redskap for å redusere sykelighet og dødelighet etter kirurgi. Organisasjonen har definert dette som et eget satsingsområde på bakgrunn av at slike komplikasjoner nå er å betrakte som et globalt folkehelseproblem. Med enkle midler mener man det er mulig å forebygge konsekvensene i mer enn 50 % av tilfellene (Gawande m.fl. 1999, Kable m.fl. 2002). Kampanjen ”Safe Surgery Saves Lives” innebærer bruk av en enkel sjekkliste, Safe Surgery Checklist (på norsk Sjekkliste for Trygg Kirurgi). Sjekklisten er ment som et sikkerhetstiltak for å bedre og standardisere prosedyrer i forkant av kirurgiske inngrep for å redusere avvik, skader og komplikasjoner. Flere norske sykehus har etter hvert tatt i bruk sjekklisten ved sine operasjonsavdelinger, men det foreligger foreløpig lite norsk forskning på bruk av Sjekklisten for Trygg Kirurgi. Denne masteroppgaven har derfor som fokus sykehusansattes praktiske bruk av Sjekklisten for Trygg Kirurgi samt hvordan sjekklistebruk kan bidra til sikker jobbpraksis i operasjonsteam. Studien ble utført ved en seksjon ved et norsk regionssykehus og ble gjennomført som en case-studie bestående av intervjuer og uformelle samtaler med ansatte, samt observasjoner av operasjonsteam under elektiv og øyeblikkelig hjelp kirurgi. Oppgavens teoretiske perspektiv omhandler sjekklistebruk innen helsevesen og innen høgteknologiske industrier som luftfart, med overføringsverdi for bruk i operasjonsavdelinger, og teorier om effektivt teamsamarbeid. Studien viser at Sjekklisten for Trygg Kirurgi er godt implementert og i utstrakt bruk på den studerte seksjonen, men oppgaven avdekker også at det foreligger profesjonsforskjeller i holdningen til bruk av sjekklisten. Anestesileger, anestesi- og operasjonssykepleiere uttrykker positive erfaringer ved innføring og bruk av sjekklisten. Innføring av sjekklisten har gitt anestesileger, anestesi- og operasjonssykepleiere en ny arena der de formelt er pålagt å delta i aktiviteter og risikovurderinger som er av betydning for pasientenes sikkerhet.
Bruk av Sjekklisten for Trygg Kirurgi har i større grad gitt ansatte en opplevelse av reell teamtilhørighet med de styrker dette kan ha i et operasjonsteam, både for egen trygghet og pasientens sikkerhet. Presentasjon av hverandre og et felles startsted framheves som viktig for inkluderingen. Sjekklisten har medført at relevant kunnskap om pasient, utstyr og operasjonsgang i større grad blir delt mellom de ulike aktørene i operasjonsteamet. Dette blir framhevet som viktig for de ansatte som nå opplever å være bedre forberedt i forkant av ordinære operative inngrep og bedre forberedt i møte med uønskede hendelser. Forberedte team samarbeidet bedre og mer effektivt underveis i operasjoner.
I ortopedgruppen registreres en noe mindre entusiasme for sjekklistebruken. Ortopedene var lojale mot sjekklisten, men signaliserte at bruk av sjekklister opplevdes som unødvendig tidsbruk. Sjekklisten ble gjennomført uten at man utnyttet det potensialet som ligger i sjekklisten, siden ortopedene har en lederrolle ved operative inngrep og av den grunn i stor grad påvirker gjennomføringen av sjekklistebruken. Studiens resultater viser at aktiv bruk av sjekklister kan bidra til sikker jobbpraksis i operasjonsteam. Dette kan oppnås gjennom aktiv og oppmerksom sjekklistegjennomgang av et samlet team der en har fokus på mulighetene som ligger i en sjekkliste og dobbelkontroll av viktige sjekkprosedyrer. Gjennomgang av sjekklisten må ses på som en ”pep-talk” som former teamet og styrker teamfølelsen og teamtilliten. Preoperativ gjennomgang av risikofaktorer og deling av relevant informasjon mellom de enkelte yrkesgruppene i operasjonsteamet styrker teamets effektivitet og dermed evnen til å løse komplekse arbeidsoppgaver. Studien avdekket at man ved en optimal utnyttelse av sjekklisten kan spare operasjonstid ved at operasjonsteamet har tilstrekkelig relevant utstyr på plass og i større grad kan være forberedt i forkant av operasjonsstart.
For å heve sjekklistens betydning fra å være et stykke papir til å bli et viktig arbeidsredskap for hele operasjonsteamet er man avhengig av en holdningsendring blant enkelte yrkesgrupper, samt at sjekklistbruken er forankret i avdelingens administrative og faglige ledelse. Sjekklistebruk må dokumenteres og rapporteres til sykehusets ledelse og til helseforetaket. Dette vil fjerne oppfatningen av at sjekklister er noe man bare bruker dersom man liker det. En sjekkliste vil aldri alene kunne bidra til tryggere kirurgi, det vil alltid være brukernes holdninger til sjekklisten som er den avgjørende faktor. | no_NO |
