”Skal du gå ut slik?” Om jenter, respektabilitet og sosial klasse

Abstract

Denne oppgaven har sitt utgangspunkt i tematikk rundt jenters liv og livsutfoldelse, med følgende problemstilling: Hvilke idealer, normer og krav setter rammer for norske jenters liv og hvordan oppleves disse rammene? Hvordan skapes og opprettholdes normalitet i samspillet mellom jenter, samfunnet og sosiale klasser? Hva skjer om man ikke oppfyller kravet om normalitet? Tematikken er konkretisert gjennom flere semistrukturerte intervjuer med jenter i en mellomstor by våren 2011. Den teoretiske rammen for oppgaven er begreper som performativitet og respektabilitet. Jeg har brukt Judith Butlers teorier om det å gjøre kjønn og Beverley Skeggs’ videreutvikling av Pierre Bourdieus kapitalbegrep for å forklare sammenhengen mellom kjønn og klasse. Et av hovedmålene har vært å undersøke hvordan jenter selv opplever det samfunnet de lever i og hvordan samfunnet gjør dem til jenter. Intervjuene viser at klasse, forventninger til oppførsel, normering og disiplin gjennom familie, skole og andre samfunnsinstitusjoner påvirker jentene til å innrette seg etter normer som i lang tid har gjort samfunnet gjenkjennelig og trygt. Det er gjennomgående for hele studien at jentene forventes å leve opp til idealer, normer og krav som for dem oppleves som er umulige å etterkomme. De diskurser som fremstilles gjennom foreldre, skole og samfunn svekker jentenes selvstendighet. Studien viser at kvinner disiplineres på flere måter: gjennom rykter, hore-stempelet og hvordan det fungerer som en klassemarkør. Gjennom disiplineringen tvinges jentene til å endre sin atferd og de settes som ansvarlige for en seksualitet som er konstruert ut fra det syn at enkelte former for seksualitet er høyere rangert enn andre. Her spilles det på jenters og kvinners atferd og en skyld- og skamkultur for å få kvinner til å ta ansvar for kategoriseringen de utsettes for. Slike former for disiplineringstiltak er klare uttrykk for makt, som igjen er knyttet til bruk av dominerende diskurser. Gjennom disiplinerende tiltak får jentene bekreftet sin posisjon som underlegne og at deres klassetilhørighet er udiskutabel og uunngåelig. Mine funn viser at jenter tilpasser seg de disiplinerende tiltakene som hore-stempelet og rykter er, og dermed synes den kjønnede dimensjonen ved jenters liv å være av en varig karakter det er vanskelig å endre.