| dc.description.abstract | Bakgrunn; Havvindindustri er en voksende industri internasjonalt, og er også i frammarsj i Norge. Flere norske firma sikter mot dette markedet, hvor det er aktuelt med både flytende og bunnfaste vindmøller. Når en starter en ny virksomhet vil det ofte skje ulykker, det bør derfor etableres en beredskap. Dette er ekstra viktig på havet. Det antas at reguleringsregimet, ved regelverk og tilsynsmyndighet, vil ha betydning for hvilken beredskapsmetodikk som brukes, og dermed hvilket sikkerhetsnivå en klarer å oppnå. Petroleumsindustrien besitter 50 års erfaring fra offshore virksomhet, med svært gode beredskapsresultater. Kan havvindindustrien lære av dem?
Formål; Spørsmålet er hvorvidt metodikk for etablering og dimensjonering av beredskap (beredskapsmetodikk) kan overføres fra petroleumsindustrien til havvindindustrien. Det undersøkes ved å diskutere tre emner, som handler om reguleringsregimet til havvindindustrien, hvilken beredskapsmetodikk havvindindustrien vil ta i bruk, og om det er elementer som muliggjør erfaringsoverføring fra petroleumsindustrien til havvindindustrien.
Metode; For å svare på problemstillingen er det valgt et kvalitativt design, der det veksles mellom dokumentanalyser og intervjuer av nøkkelpersoner. Det er gjennomført ni intervjuer på tre nivå.
Resultat; Reguleringsregimet til havvindindustrien er under utvikling i Olje- og Energidepartementet. Verken regelverk eller tilsynsmyndighet er valgt. Siden studien sammenligner med petroleumsindustrien, er dennes reguleringsregime og beredskapsmetodikk undersøkt, og anses omfattende og robust. Dette både fordi de har vist gode resultater, og fordi metodikken samsvarer med det teoretiske rammeverket. Beredskapsmetodikken er presentert ved Norsok Standard Z-013. Alle respondenter krever like høy sikkerhet for personell i havvindparker som på en offshore petroleumsinstallasjon. Dette er trolig ikke mulig å oppnå uten å ta i bruk samme, eller en like omfattende beredskapsmetodikk, som petroleumsindustrien har i dag. Definerte Fare- og Ulykkessituasjoner (DFU) er i stor grad sammenfallende mellom de to bransjene, i tillegg opererer de begge i fiendtlige omgivelser. Ulikheter handler om katastrofepotensial og bemanning.
Konklusjon; Erfaringsoverføring er mulig, men en konstant oppmerksomhet på systemet er nødvendig både å opprette og opprettholde, for å produsere gode beredskapsresultater. Beredskapsmetodikken kan overføres, med nødvendige tilpasninger. Det anbefales at reguleringsregimet til havvindindustrien etableres etter samme lest som petroleumsindustrien, med et koordinerende tilsyn, som i tillegg krever og forventer engasjement fra industrien under utarbeidelse av regelverket. Regelverket bør ta form av standarder, slik at de tilpasses industrien, er funksjonelle, og lette å endre på ved behov. | no_NO |
