Show simple item record

dc.contributor.authorMathiesen, Wenche Torunn
dc.date.accessioned2012-09-13T08:36:12Z
dc.date.available2012-09-13T08:36:12Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/184702
dc.descriptionMaster's thesis in Risk management and Societal Safetyno_NO
dc.description.abstractHjerte-lunge-redning (HLR) utført av lekfolk er viktig for at mennesker med uventet hjertestans utenfor sykehus skal ha sjanse for overlevelse. Mye ressurser er brukt i mange land for å øke kunnskap om HLR, men uten at det har vist økt deltagelse. Forskning omkring HLR har i stor grad vært utført på individnivå med HLR-trening som fokus. Forskningsfunn viser at befolkningen i Sør-Rogaland er svært aktive i å yte HLR. Flere teorier er lansert som forklaringer, eksempelvis Sør-Rogaland som kunnskapssamfunn med fokus på HLR i skole og i oljerelatert industri. En antagelse for denne studien er at kontekstuelle forhold påvirker viljen til å starte HLR i en hjertestanssituasjon som kan karakteriseres som kritisk og risikofylt idet et menneske uventet er i ferd med å miste livet. Studiens problemstilling tar sikte på å undersøke hvordan risikopersepsjon virker inn på lekfolks igangsetting av HLR. Teori om opplevelse av å gi HLR, risikopersepsjon, naturlige beslutningsprosesser, usikkerhet og sosial kapital danner grunnlag for struktur og drøfting i studien. Det ble valgt et kvalitativ design med semistrukturerte dybdeintervju av seks informanter som hadde gitt HLR til mennesker med plutselig hjertestans utenfor sykehus. Informantene hadde ulike relasjoner til hjertestansofrene som familie, bekjent og fremmed, og HLR var utført på privat og offentlig sted. Spørsmålene i intervjuguiden ble konsentrert rundt temaene verdier, kunnskap, normativ plikt, selvtillit og omgivelser. Alle informantene forventet av seg selv og andre at HLR skulle igangsettes. De anså det som en plikt, uansett hvem hjertestansofferet var. Trening og kunnskap om HLR var ingen forutsetning for å starte livredding, men tilfeldig tilegnet kunnskap om HLR ble benyttet for di informantene visste det kunne øke sjansen for overlevelse for hjertestansofferet. Kommunikasjon med medisinsk nødtelefon opplevdes som en svært viktig støtte i det å starte HLR. Informantene forventet rask respons på anmodningen deres om hjelp og på anerkjennelse av HLR-handlingen av familie og venner i ettertid av hjertestanshendelsen. Forutsigbarhet, skapt av forventninger og tillit mellom mennesker og til samfunnsstrukturer gjennom sosial kommunikasjon og erfaring, har konsekvenser for risikopersepsjon. Positive og forutsigbare reaksjoner på HLR-handlingen faktorer som ser ut til å fremme lekfolks vilje til å starte HLR. Medmenneskelighet og ønske om å hjelpe kan bli av underordnet betydning hvis omgivelsene oppleves i stor grad som uforutsigbare.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayno_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-SV-IMKS/2012;
dc.subjectHLRno_NO
dc.subjecthjerte-lunge-redningno_NO
dc.subjectlivreddingno_NO
dc.subjectrisikopersepsjonno_NO
dc.subjecthjertestansno_NO
dc.subjectusikkerhetno_NO
dc.subjectbeslutningsprosessno_NO
dc.subjectsamfunnssikkerhetno_NO
dc.titleHvordan virker risikopersepsjon inn på lekfolks vilje til igangsetting av hjerte-lunge-redning i Sør-Rogaland?no_NO
dc.typeMaster thesisno_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Master's theses (SV-IMKS/IMS) [644]
    Masteroppgaver i Endringsledelse / Masteroppgaver i Kunst og kulturvitenskap / Masteroppgaver i Samfunnssikkerhet / Masteroppgaver i Dokumentarproduksjon

Show simple item record