Show simple item record

dc.contributor.authorHolte, Dag Christian
dc.date.accessioned2013-03-07T09:05:50Z
dc.date.available2013-03-07T09:05:50Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/184718
dc.descriptionMaster's thesis in risk management and safety managementno_NO
dc.description.abstractSamfunnet har endret seg gjennom tidene. Ny infrastruktur, bebyggelse og teknologi har kommet til. Nye veier og moderne brannbiler gjør at brannbiler og brannmannskaper kan forflytte seg hurtig rundt i mange distrikter. Moderne sambandstekniske løsninger gjør også at brannbiler og utstyr blir mer mobile og kan kommunisere over et større område. Stortingsmeldinger peker på behov for mer samarbeid over kommunegrensene. Siden det er et stort antall kommuner som ikke samarbeider om interkommunale løsninger, og kun et fåtall av landets kommuner som har gått inn i et interkommunalt samarbeid, er det interessant å se nærmere på hva som fremmer og hemmer utviklingen av interkommunalt samarbeid mellom kommunene. Jeg har derfor valgt følgende problemstilling: Hva fremmer og hemmer utviklingen av interkommunalt samarbeid i brann- og redningsvesenet? For å belyse og utrede problemstillingen, har jeg benyttet ulike teorier knyttet til sikkerhet, planlegging og makt. I tillegg har det vært relevant å se nærmere på teorier knyttet til endringer og hvilke prosesser som må til for å gjennomføre en vellykket organisasjonsendring av flere brann- og redningsvesen over i en ny organisasjonsenhet. Med bakgrunn i problemstillingen og teoriene har sentrale faktorer som mål, virkemidler, rammebetingelser, organisatorisk treghet vært viktige teoretiske elementer i analysen. Jeg har valgt en kvalitativ forskningsmetode for å foreta en prosessevaluering av utredningsprosessene som er gjennomført om interkommunalt samarbeid i brann- og redningsvesenet. Jeg har samlet inn dokumenter knyttet til 34 ulike utredningsprosesser som har blitt gjennomført de siste ti årene. Dokumentene er blitt gransket, analysert og systematisert i ulike kategorier knyttet til de sentrale teoretiske elementene. Jeg har foretatt et skjønnsmessig utvalg av seks utredningsrapporter som jeg har undersøkt dypere ved hjelp av semistrukturerte intervjuer. I tillegg har jeg gjennomført en studie og analyse av påvirkningskraften som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som nasjonal myndighet, har på prosessene i kommunene. Gjennom utredningsdokumentene og intervjuene med utvalgte spørsmål har jeg kommet frem til relevante kvalitative data og resultater som jeg har analysert mot de ulike teoriene. Med bakgrunn i teori, kvalitativ forskningsmetode, resultater og analysen har jeg kunnet gi følgende svar på problemstillingen: Hva fremmer utviklingen av interkommunalt samarbeid? • Mål som vedtas av kommunens politiske organer som gir retning for hva de vil oppnå med interkommunalt samarbeid. Foranalyser over muligheter og ulike utfordringer den enkelte kommune har i regionen/områdene fremmer muligheten for å utvikle interkommunalt samarbeid i utredningsarbeidet, fordi grunnlaget for utredningene gir en prioritert politisk oppslutning og retning. • Beredskapsmessig avvik og kommende beredskapsmessige avvik er en medvirkende drivkraft for å fremme interkommunalt samarbeid. • Prosjektorganisering med bred deltakelse fra ansatte og med bruk av virkemidler som kommunikativ planlegging og strategi O er virkemidler, er med på å legge til rette for konsensussøkende løsninger også blant beslutningstakerne. • God kommunikasjon bidrar til at ansatte lettere forstår at endringen er riktig og nødvendig, og medfører forankring og trygghet blant ansatte. God og saklig informasjonsformidling innebærer bruk av informasjonskanaler som e-post, nettsider, oppslagstavler og informasjonsmøter rettet mot ansatte og beslutningstakere. • Tilstedeværelse fra dem som jobber tett på utredningsprosessene som kommuniserer at endringen er nødvendig, hva som forblir som før, samt visjon og strategien for hva som ønskes oppnådd overfor ansatte. Tilstedeværelsen viser endringsvilje fra ledelsen og gir større troverdighet bak endringsforslaget, som igjen kan bidra til å fjerne, eller blokkere organisatorisk motstand. • Jobbgarantier sikrer ansettelsesforhold til den enkelte ansatte. Dette kan bidra til å fjerne individuell motstand blant de ansatte. I dette studiet var imidlertid ikke jobbgarantier en entydig fremmende faktor. • Innhenting av erfaringer fra andre utredningsprosesser gir innsikt og kunnskap om andre utredningsprosesser. Den gir også kunnskap om andres erfaring med bruk av ulike virkemidler og hvordan virkemidlene innvirker på utredningsprosessen. • Like styrings- og påvirkningsmuligheter for alle deltakende kommuner. Gode kunnskaper og konsekvensutredninger av organisasjonsform gir mindre rom for spekulasjon og desinformasjon. • Store hendelser som har skjedd i egen region, eller faren for at store hendelser kan oppstå i regionen, gir en større erkjennelse fra politiske beslutningstakerne om behovet for interkommunalt samarbeid. Hva hemmer utviklingen av interkommunalt samarbeid? • DSB har liten innvirkning eller påvirkningskraft på kommunenes prosesser for interkommunalt samarbeid. DSB ønsker interkommunalt samarbeid innenfor brann- og redningsvesenet, men denne masteroppgaven viser at deres bruk av stimulering i liten grad fremmer utviklingen av interkommunalt samarbeid. I tillegg mangler DSB rammebetingelser og har få virkemidler for å fremme interkommunalt samarbeid. • Prosjektorganisering basert på bruk av fagkonsulenter og virkemidler som instrumentell planlegging og strategi E. Medvirker til større organisatorisk motstand blant ansatte og ledere som følge av lite deltakelse, forankring og påvirkning. • Manglende tilstedeværelse av ledelse eller prosjektledelse og lite informasjon kan bidra til motstand, som igjen hemmer utvikling av interkommunalt samarbeid. • Lokale høringsinnspill tillegges større vekt enn sentrale høringsinnspill når utredningsrapportene har faglig uenigheter, og uklarheter knyttet til utrykningstider, organisasjonsmodell og brannstasjoner. • Ansatte og ledelse som er i mot interkommunalt samarbeid, benytter argumenter om dårlig sikkerhet og beredskap, manglende påvirkningskraft og geografiske forhold som ikke gir beredskapsmessige gevinster. Argumentene påvirker politikere selv om utredningsdokumentene tilser det motsatte. Påvirkningen kan tilskrives prosjektorganisasjon med lite makt og innflytelse (svak alliansegruppe). • En ledelse i brann- og redningsvesenet som er tilfreds med dagens løsning og ser ikke behovet for endringer. Underliggende motiver kan også styre ledelsens holdning til interkommunalt samarbeid. Selv om nasjonale føringer og konsulenter påpeker et behov for interkommunalt samarbeid, er det vanskelig å få ledelsen ut av komfortsonen når de i utgangspunktet er i mot. • Intensjonene bak forslaget om interkommunalt samarbeid blir uklare og gir muligheter for ulike fortolkninger, når samarbeidet blir satt opp som et motforslag mot andre anbefalte forslag i egen kommune. Sterke motstridende synspunkter kan derfor vanskeliggjøre rasjonelle beslutninger om interkommunalt samarbeid. • Politiske beslutningstakere har liten kunnskap om brann- og redningsvesenet og har vanskeligheter med å se behovet for et interkommunalt samarbeid når brann- og redningsvesenet fungerer bra i det daglige.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayno_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-SV-IMKS/2012;
dc.subjectsamfunnssikkerhetno_NO
dc.subjectrisikostyringno_NO
dc.subjectbrann- og redningsvesenno_NO
dc.subjectinterkommunalt samarbeidno_NO
dc.subjectsikkerhetsstyringno_NO
dc.subjectsamfunnsplanleggingno_NO
dc.subjectsikkerhetsledelseno_NO
dc.titleHva fremmer og hemmer utviklingen av interkommunalt samarbeid i brann- og redningsvesenet?no_NO
dc.typeMaster thesisno_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Master's theses (SV-IMKS/IMS) [644]
    Masteroppgaver i Endringsledelse / Masteroppgaver i Kunst og kulturvitenskap / Masteroppgaver i Samfunnssikkerhet / Masteroppgaver i Dokumentarproduksjon

Show simple item record