Show simple item record

dc.contributor.authorSkeie, Halvard B.
dc.date.accessioned2009-10-06T11:29:46Z
dc.date.issued2009
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/184728
dc.descriptionMaster's thesis in Risk management and societal safetyen
dc.description.abstractInnenfor petroleumsregimet gjelder det funksjonelle regelverket som styremåte på sokkelen. Oppgavens problemstilling: ”Hvilke bidrag gir bransjestandarder til HMS-styringen i petroleumsvirksomheten i Norge”, brytes opp i analytiske forskerspørsmål etter en abduktiv, fortolkende metode. Regimet er fylt av en rekke aktører, oppgaver og verktøy som standardene er en del av, og som det forventes gir bidrag til hverandre. Det brukes en funksjonalistisk systemmodell i gjennomføringen for å tydeliggjøre et regime som system, der standardene har en uttalt oppgave som HMS-styringsverktøy. Modellen praktiseres for å kartlegge brukernes oppfatning om det gjeldende regelverket i regimet, hva de mener om bidrag som tilgjengelighet og tilgang til standarder, og hva deres oppfatninger og erfaringer er om praksis og etterlevelse av utvalgte standarder. NORSOK-arbeidet kartlegges gjennom analyse av NORSOK-direktiv A-001N Utvikling av NORSOK-standarder og knytter det til intervjusvar fra brukere. Trepartsamarbeidet og andre møtearenaer diskuteres i forhold til hvilke bidrag dette har i standardiseringsarbeidet. Oppgaven analyserer og tolker normsetting, innhold, konsistens og grenseflater i fire sentrale NORSOK-standarder som brukerne praktiserer i regimet: Z-013N Risiko- og beredskapsanalyse, S-002N Arbeidsmiljø, S-012N HMS ved byggerelaterte aktiviteter og S-006N HMS-evaluering av leverandører. Disse standardene sammenholdes parvis og opp mot Petroleumstilsynets HMS-forskrifter, et HMSdirektiv fra en av informantene og flere tolkningssvar fra informantene. Oppgaven analyserer og tolker også normsetting, konsistens og innhold i et styringssystem for arbeidsmiljø fra den samme informanten og vurderer det med tilsvarende kategorier i den britiske standarden SNBS OSHAS 18001: 2007 Styringssystemer for arbeidsmiljø - Krav, NORSOK-standarden S- 002N Arbeidsmiljø og refererte forskrifter. På grunnlag av kartleggingsarbeidet blir modellen brukt i en egen funksjonalitetsvurdering av regimet med bruk av funn, teori og tre funksjonsindikatorer: intensjoner, ferdigheter og produktivitet. Studiens funn er at nesten alle informanter er positive til det funksjonelle regelverket, som begrunnes med innovasjon og bidrar til ansvarliggjøring av brukerne i en ramme som stadig er i teknologisk endring. Det etterlyses tydeligere normsetting, konsistens og avklaring av skjønn, plassering av ansvar og defragmentering av regelverket. Flertallet mener imidlertid at veiledninger og fortolkninger definerer brukernormen på en god måte. Funnene bekrefter funn i Brukerundersøkelsen gjennomført for Petroleumstilsynet i 2004. Det er myndighetsuttalelser på en begrenset åpning for flere detaljkrav i HMS-forskriftene innenfor arbeidsmiljø. Studien viser at tilgjengeligheten oppfattes som uproblematisk. Det er ikke registrert misnøye med oppdateringen av standarder, til tross for at oppdateringskravet i NORSOK nylig er senket, og flertallet av NORSOK-standarder har oversittet tidspunktet for revurderinger med flere år. Det registreres problemer med bransjens engasjement i NORSOK-arbeidet og Petroleumstilsynet uttrykker bekymring for at næringen ikke klarer å vurdere alle relevante standarder som produseres hvert år, etterlyser flere ressurser, men ser en bedring i standardiseringsarbeidet, på linje med bransjen. Standarder rangeres høyt av HMS-lederne i normhierarkiet i forhold til egen rolle og oppfattes å sette rimelige HMS-krav, men bare halvparten av informantene bruker kostnytteanalyser bevisst. Virksomhetene selv oppgir at de ikke har problemer med å velge relevante standarder, men det uttrykkes usikkerhet om begreper. HMS-ledere fra leverandører og entreprenører ønsker større bruk av internasjonale HMS-standarder og oppgir at standardiserte evalueringskrav er viktige, og gjør det tydeligere enn informantene fra operatørene gir uttrykk for. Det knyttes enkelte brukerdilemmaer til standarder: Mangler på forklaring av risikorelaterte begreper i forbindelse med kravsetting, bruk av konkurrerende normer til NORSOK i det norske regimet og til ekstern verifikasjon. Analysene av standardene viser konsistent bruk av ALARP-prinsippet, men bransjen etterlyser en tolkningsavklaring av dette begrepet. Kostnytteprinsippet gjenfinnes i standardene men reflekteres ikke i det analyserte styringssystemet. Normsettingen er noe forskjellig for hørselsskadelig støy i standard, forskrift og styringssystem, men systemet viser tydelig normsetting og verifikasjon av støykrav på en praktisk måte, og er tydeligst på rapportering, risikoinformasjon og linjeansvaret. Derimot vises det at systemet er utydelig på medvirkning, analyse. Det vises også at styringssystemet gjør normative referanser til kapitler i standarder som ikke stemmer, og sår tvil om gjennomføringsmetoder, revisjon og oppdatering av systemet. I avslutningskapittelet diskuteres systemmodellens forutsetninger i forhold til teori og empiriske funn, i en funksjonsvurdering av krav og anbefalinger (intensjoner) tilgjengelighet og kunnskap (ferdigheter) og praksis og erfaringer (produktivitet). Det argumenteres for at disse funksjonsindikatorene må bidra til samvirke for at regimet skal være funksjonelt. Alle parter er systembyggere med felles ansvar, medvirkning og trepartsamarbeid, som er en forutsetning for at systemet kan fortsette i det funksjonelle spor det har gjort. Konklusjonen er at standardene er viktige bidragsytere som verktøy i HMSstyringen sammen med andre av bransjens normer, men at normsetting og intensjoner har utydeligheter i forhold til forskriftskrav. Det er et misforhold mellom bruk og tilfredshet med styresettet, samtidig som oppdatering, ressursbruk og engasjementet er manglefullt.en
dc.format.extent1658110 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayen
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-SV-IMKS/2009en
dc.subjectHMS-styringen
dc.subjectfunksjonelt regelverken
dc.subjectHMS-forskrifteren
dc.subjectstandarden
dc.subjectNORSOKen
dc.subjectnormsettingen
dc.subjectregleren
dc.subjectpetroleumsvirksomheten
dc.subjecttrepartssamarbeiden
dc.subjectrisikoen
dc.subjectALARPen
dc.subjectkostnytteen
dc.subjectarbeidsmiljøen
dc.subjectsystemteorien
dc.subjecthørselsskadelig støyen
dc.subjectsamfunnssikkerheten
dc.titleHvilke bidrag gir bransjestandarder til HMS-styringen i petroleumsvirksomheten i Norge?en
dc.typeMaster thesisen
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240en


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Master's theses (SV-IMKS/IMS) [644]
    Masteroppgaver i Endringsledelse / Masteroppgaver i Kunst og kulturvitenskap / Masteroppgaver i Samfunnssikkerhet / Masteroppgaver i Dokumentarproduksjon

Show simple item record