| dc.description.abstract | Hendelser og ulykker i norsk petroleumsindustri granskes av involverte selskap og Petroleumstilsynet (Ptil). Gjennomgang av 36 selskapsinterne granskingsrapporter etter hydrokarbonlekkasjer viser at kun 3% av tiltakene er rettet mot nivået bransje, mens ingen er rettet mot nivået myndigheter. RNNP 2010 antyder at årsaken kan være granskernes opplevelse av manglende påvirkningsgrad på disse nivåene. Denne studien tok utgangspunkt i en annen forklaring, nemlig at bruk av granskingsmetodikken MTO kan redusere fokuset på disse nivåene. For å avdekke en slik sammenheng diskuterer studien om granskingsmetodikk som inkluderer næringsnivå vil gi økt potensial for læring etter ulykkesgranskinger.
Det er gjennomført en dokumentanalyse av RNNP 2010, en SINTEF rapport om rammebetingelser og to granskingsrapporter etter hydrokarbonlekkasjer. I tillegg ble en person fra Statoil og en fra Ptil intervjuet. Dataene ble sammenholdt med granskingsteori, teori om granskingsmetodikken MTO og STAMP, samt teori om rammebetingelser. Målet var å se om granskingsmetodikken MTO inkluderer næringsnivå, om dagens gransking inkluderer næringsnivå og om en eventuelt bør inkludere næringsnivå i ulykkesgranskingene. Tilslutt ble granskingsmetodikken MTO sammenholdt med det systemiske alternativet STAMP, for å se om STAMP kan være et alternativ dersom en ønsker å inkludere nivået næringen.
Denne studien har funnet at dagens ulykkesgransking ikke bevisst søker etter årsaker eller svakheter på næringsnivå, da både Ptil og Statoil fokuserer på selskap- og innretningsnivå. Det er ingen automatikk som gir at STAMP anvendt av Ptil eller Statoil i dag, hadde ført til funn på næringsnivå og dermed ville en slik metodikk ikke nødvendigvis gi økt læringspotensial med dagens organisering. Gjennomgangen av aktuelt regelverk indikerer heller ikke at næringsnivå skal inkluderes. Det kan derfor være betimelig å innføre en nye type ulykkesgransking som inkluderer næringsnivå.
Studien viser at en granskingsmetodikk som inkluderer næringsnivået, eksempelvis STAMP, kan gi innsyn i ytterligere komponenters bidrag til ulykker og en kan avdekke sammenhenger mellom næringsnivå og selskaps- og innretningsnivå. Granskingsmetodikken MTO er ikke egnet til dette. Inkludering av næringsnivået kan bidra til å klarlegge rammebetingelsers betydning på sikkerhetsstyringen på alle nivåene.
Gransking av næringsnivået kan dekke et behov for kontinuerlig læring og utvikling, da rammebetingelsene stadig endres. En slik oppfølgning kan monitorere om en har en formålstjenelig organisering og et hensiktsmessig regelverk. Denne typen gransking bør skilles fra dagens ulykkesgransking hos Ptil og involverte selskap. Gransking inngår i Ptil sitt tilsynsarbeid og bør heller gis bedre arbeidsvilkår blant annet gjennom tilgang til flere granskingsmetodikker, enn at de skal pålegges flere oppgaver. Studien har skissert fire mulige modeller for hvordan en kan organisere ulykkesgransking som inkluderer næringsnivå. Meld. St. 29 (2010-2011) har annonsert en gjennomgang av HMS-regimet og en slik gjennomgang bør vurdere behovet for at næringsnivået skal inkluderes i ulykkesgranskinger. En enhet som har ansvar for ulykkesgransking inkludert næringsnivå, og som har tilgjengelig adekvat metodikk inklusiv systemiske metodikk som STAMP, kan bidra med en økning i antall forslag om tiltak/ sikkerhetstilrådninger på nivået næringen og en kan dermed oppnå økt læringpotensial etter ulykkesgranskinger. | no_NO |
