Er det slik at risiko- og sårbarhetsanalyser brukes i kommunal sikkerhets- og beredskapsarbeid for å styre risiko i kommuner i Hedmark?

Abstract

Denne studien har hatt søkelys på risikostyring i kommunal virksomhet, med et særlig blikk på bruk av metoden risiko- og sårbarhetsanalyse som praktisk verktøy i beredskapsarbeidet. Studiens problemstilling er utformet slik: Er det slik at risiko- og sårbarhetsanalyser brukes i kommunal sikkerhets- og beredskapsarbeid for å styre risiko i kommuner i Hedmark? Et overordnet tema i mitt arbeid er sikkerhetsstyring, og baserer seg på boken av Aven m.fl., (2008) om Samfunnssikkerhet. Som teoretisk forankring er det i denne studien valgt en modell for beslutningstaking under usikkerhet (Aven, 2007; Aven, Røedog Wienche, 2008). Med bakgrunn i teorien jeg baserer meg på, og de forhold som teorien påpeker som viktig, har jeg utledet to forskningshypoteser som vil bidra til å svare på min problemstilling. Med bakgrunn i belyst relevant teori, prinsipper og metoder innen fagfeltet, synes det fornuftig å snake om at risiko kan styres, men betinger suksess på en rekke faktorer. Disse suksessfaktorene ligger implisitt i studiens to forskningshypoteser; 1 Kommunene anvender ROS-analyse som praktisk verktøy i sitt systematiske beredskapsarbeid for å styre risiko. 2 ROS-analyse oppleves som et effektivt verktøy for kontinuerlig forbedringsarbeid innen beredskapsarbeidet i kommunene. I tilknytning til forskningshypotese 1, har studien lagt vekt på å drøfte relevante elementer som slutter opp om kommunene anvender ROS-analyse som praktisk verktøy i sitt beredskapsarbeid. I studien inngår her kommunenens faktiske bruk av ROS-analyse, den bakenforliggende motivasjonen for bruk av ROS-analysen, samt forankring og integrering av risiko og beredskapsarbeidet. I tillegg inngår på hvilke nivåer i organisasjonen ROS-arbeidet er benyttet, hvordan dette arbeidet er organisert i kommunene, og i hvor stor grad det er ansatte med risikostyring og beredskapsarbeid som dedikerte arbeidsoppgaver. Ut over disse nevnte elementene har studien drøftet momenter som slutter opp om ansatte som arbeider med beredskap har tilstrekkelig kompetanse knyttet til ROS-arbeidet. Studien fokuserer på faktorer som eksisterende relevant kompetanse i organisasjonen, og om denne kompetansen eventuelt er kjent og kommunisert internt i organisasjonen. I tillegg er det et poeng om kommunene innhenter ekstern bistand i sitt ROS-arbeid, og hvilken rolle fylkesmannen har med tanke på ROS-arbeidet i kommunen. Forskningshypotese 2 spenner over flere underpunkter, og vil i denne studien omhandle momenter som indikerer hvorvidt ROS-analysen bidrar til utarbeidelse av nye rutiner eller prosedyrer for risiko- og beredskapsarbeidet, samt iverksettelse av tiltak på bakgrunn av oppståtte hendelser. Et tredje vesentlig poeng i kontinuerlig forbedringsarbeid er trening i og øvelser rettet mot beredskapsmessige anliggender. Datagrunnlaget for studien er innhentet ved gjennomført kvalitativ spørreundersøkelse blant 9 Hedmarkskommuner, med relevante nøkkelpersoner som respondenter. I tillegg er det foretatt dokumentanalyse av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin kommuneundersøkelse for 2010, samt relevant lovverk, forskrift og veileder for kommunal beredskapsplikt. Selve gjennomføringen av undersøkelsen beskrives i studiens metodekapittel. Studiens funn presenteres gjennom drøftingen i oppgaven, og oppsummeres og konkluderes i studiens avsluttende kapittel. Konkusjonene er knyttet opp til, og blir presentert i tråd med studiens forskningsspørsmål. Hovedhensikten med denne studien har vært å finne ut om det er slik at risiko- og sårbarhetsanalyser brukes i kommunal sikkerhets- og beredskapsarbeid for å styre risiko i kommuner i Hedmark. Det synes som om en stor andel av kommunene utarbeider en ROS-analyse, men en relativt liten andel av kommunene benytter ROS-analyse som verktøy for å være i stand til å styre risiko. Hovedtendensen i studien viser at et flertall av kommunene utarbeider ROS-analyser og utvikler sitt beredskapsarbeid på bakgrunn av lovpålagte krav. Videre kan studiens funn tyde på til at kommunene som inngår i undersøkelsen i moderat grad har forbedringsarbeid som fokus i sitt risko- og beredskapsarbeid.