Risikoanalysers evne til å fange opp årsaker til ulykker

Abstract

Dagens petroleumsvirksomhet er preget av mange aktører og har gått fra en utbyggingsfase til en fase der drift og vedlikehold dominerer sammen med nyutvikling av gamle felt og levetidsforlengelse. Industrien har de siste årene vært uten storulykker med omkomne, men hendelser knyttet til gassutblåsninger på både Snorre A og Gullfaks C viser at potensialet for storulykker også er til stede på norsk sokkel. Petroleumstilsynet har som oppgave å granske disse hendelsene og deler årsakene til ulykker inn i menneskelige, teknologiske og organisatoriske faktorer (MTO). Vi ønsker å se om risikoanalysemetodene HAZID, HAZOP og SJA evner å vurdere samspillet mellom disse faktorene. Vi finner at ingen av de nevnte risikoanalysemetodene avdekker risiko knyttet til MTO- samspillet og at andre typer risikoanalysemetoder må benyttes dersom organisasjonene skal oppfylle styringsforskriftens § 13 om systematisk å vurdere samspillet mellom menneske, teknologi og organisasjon. Vi har analysert hva Petroleumstilsynet legger i begrepet organisatoriske faktorer som bakenforliggende årsaker til ulykker for dernest å analysere hva HAZID, HAZOP og SJA er ment å avdekke av risikoforhold, blant annet ved hjelp av sjekklister som benyttes under gjennomføringen av disse risikoanalysene. I tillegg har vi intervjuet to personer som daglig gjennomfører risikoanalyser av denne typen for å få utfyllende informasjon om bruken av risikoanalysemetodene i praksis. Funnet vårt viser at det er et sprik mellom hva myndighetene anser som viktige bidragsytere til ulykker og hva HAZID, HAZOP og SJA avdekker av risikoområder. Dessuten finner vi at organisatoriske faktorer knyttet til makt, beslutninger og informasjonsflyt er helt avgjørende for at resultatene fra risikoanalysene danner grunnlag for beslutninger, planlegging og gjennomføring av aktiviteter.