| dc.description.abstract | Sammendrag
Denne studien omhandler organisasjonstenkningen i 22.juli-kommisjonens rapport.
Fredag 22.juli 2011 ble Norge rammet av den verste terrorhandlingen på norsk jord i fredstid. Ufattelige tragedier utspant seg og viktige samfunnsorganisasjoner som politiet, helsevesenet, brannvesenet og regjeringen ble satt på en kraftig prøve. For å gi befolkningen de svar de hadde krav på, nedsatte regjeringen en uavhengig kommisjon. Kommisjonen fikk ett år på seg til å finne svarene og legge dem frem i en samlet rapport. Formålet og mandatet til 22.juli-kommisjonen var å foreta en gjennomgang og evaluering av hendelsene 22/7, for å trekke lærdom fra disse med sikte på å ruste det norske samfunnet best mulig til å avverge og møte eventuelle fremtidige angrep, samtidig som sentrale verdier i det norske samfunnet som åpenhet og demokrati ble tatt vare på.
Et overordnet tema for denne studien er at vi kan ane at 22.juli-kommisjonens rapport vil kunne bli, og gjerne allerede er blitt, en viktig premissleverandør for organisasjonstenkningen i Norges offentlige sektor. 22.juli-rapporten er en rapport som har fått mye oppmerksomhet og som dermed skaper et rasjonale for å undersøke hvilke premisser rapporten legger for hva man skal være opptatt av i den offentlige sektor i tiden fremover. Vil man være opptatt av å opprette nye organisasjonsmodeller eller vil en være mer opptatt av kultur og lederutvikling? I denne sammenheng er også debatten som har foregått i media om koblingen mellom rapportens innhold og antatte virkninger av New Public Management (NPM) reformer i offentlig sektor blitt belyst.
Formålet med denne studien er å finne hva som karakteriserer organisasjonstenkningen i 22.juli-kommisjonens rapport. Med organisasjonstenkning mener jeg hvordan kommisjonen har vurdert hvordan de ulike organisasjonene har fungert, hva de mener som må til for at organisasjonene skal fungere bedre og hvilke virkemidler kommisjonen anbefaler for å oppnå dette. Jeg ønsker å finne ut om organisasjonstenkningen i rapporten går i retning av å handle om formell organisering og reorganisering ved ulike former for samordning og spesialisering, eller om organisasjonstenkningen mer går i retning av å handle om organisasjonskultur og ledelse, samt kulturens uformelle normer og verdier.
Studien tilnærmer seg studiens problemstilling med å analysere kommisjonens vurderinger om det som sviktet 22/7 og kommisjonens anbefalte tiltak, ut i fra et instrumentelt organisasjonsperspektiv og ut i fra et kulturelt organisasjonsperspektiv.
Studien søker å avdekke hva som karakteriserer organisasjonstenkningen i 22.juli-kommisjonens rapport. I hvilken grad kan den anses å være instrumentell og i hvilken grad kan den anses å være kulturell.
Det er valgt en kvalitativ tilnærming og studien gjennomføres ved en dokumentanalyse av kommisjonens rapport. Basert på empirien er det kartlagt data om kommisjonens syn på organisasjon og hva som preger atferd, hvordan endringer skjer og hva ledelse kan forstås som.
Studien har avdekket at organisasjonstenkningen til kommisjonen kan sies å inneha en betydelig grad av både en instrumentell organisasjonstenkning og en kulturell organisasjonstenkning. Men det som samlet sett fremstår som studiens konklusjon er at det som i hovedsak karakteriserer organisasjonstenkningen i 22.juli-kommisjonens rapport er en hybrid organisasjonstenkning. Den hybride organisasjonstenkningen, består av et dynamisk samspill mellom instrumentelle og kulturelle strategier og tankesett.
Kommisjonens «diagnosen» anses å inneha elementer av både instrumentell og kulturell organisasjonstenkning, men med noe hovedvekt på de kulturelle årsakene. Kommisjonens «medisin» for å møte de kulturelle og instrumentelle utfordringene kan sies å være et instrumentelt kulturelt tiltak, men som er støttet opp med hovedsakelig instrumentelle tiltak. Denne sammensmeltingen av tankesett og strategier fra det instrumentelle og det kulturelle organisasjonsperspektiv, vurderes i denne studien å bli tatt til inntekt for en hybrid organisasjonstenkning i 22.juli-kommisjonens rapport.
Denne studiens analyse av kommisjonens vurderinger og anbefalinger kan oppsummeres på følgende måte; Årsakene til det som sviktet var både organiseringen og kulturen, for å møte disse utfordringene må kulturen endres (hovedtiltaket), men for å støtte opp om denne kulturendringen blir det brukt strategier som berører organiseringen, men kommisjonen anbefaler ikke en ny organisering, kommisjonen anbefaler en forsterkning av den strukturen som allerede foreligger i offentlig sektor. Dette kan kobles til debatten i media om koblingen mellom 22.juli-rapporten og NPM reformer i det offentlige Norge. Sett i forbindelse med den hybride organisasjonstenkningen, kan det tolkes at det legges til grunn et samspill som går på at organiseringen og kulturen påvirker hverandre gjensidig.
Om kommisjonens vurderinger og anbefalinger er å anses som positive eller negative premisser for den videre utviklingen av Norges offentlige sektor, tar denne studien ikke mål av seg å vurdere. Men studien ønsker å løfte frem at det kanskje er noen sider ved offentlige organisasjoner som vi må ta vare på og verne om. Kompleksiteten og den overordnede oppgaven til offentlige organisasjoner er på mange områder ulik private organisasjoner. Dette er en vanskelig debatt som denne studien verken har et svar på, eller har tatt sikte på å svare på. Men relatert til denne studiens konklusjon om at organisasjonstenkningen i 22.juli-kommisjonens rapport kan karakteriseres som en hybrid som består av et samspill av instrumentelle og kulturelle tankesett og strategier, kan en antyde at dette dilemmaet mellom den nåværende organiseringen i den offentlige sektor som består av resultatenheter, kontrakter og fokus på målstyring, og dens innvirkning på organisasjonskulturen og ledernes evne og vilje til å lede, også har fått sitt uttrykk i kommisjonens rapport. | no_NO |
