| dc.description.abstract | Studien viser at dagens security utfordringer krever en annen risikostyring enn safety regimet. Ved å ta utgangspunkt i petroleumssektorens security regime og deres risikostyringsutfordringer har det gitt følgende problemstilling: Hvilke risikostyringsutfordringer har security regimer i forhold til safety regimer i industrielle systemer, slik som petroleumssektoren, og hvilken strategi for risikostyring vil være mest formålstjenlig? Det ble anvendt en kvalitativ metode med intervju av nøkkelinformanter fra myndigheter, som har inngående kjennskap til security og risikostyring i petroleumssektoren; Petroleumstilsynet, Oljeindustriens Landsforening, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste. Petroleumssektoren består av to sikkerhetsregimer, security regimet og safety regimet, og begrepsavklaringen av security og safety har vært sentral. I studien er følgende definisjoner lagt til grunn: Security Sikkerhet mot intenderte uønskede hendelser Safety Sikkerhet mot uintenderte uønskede hendeler (NOU 2006:6, vedlegg 5) Intenderte hendelser er tilsiktede og planlagte, mens uintenderte hendelser skjer ved en tilfeldighet (NOU 2006:6). Begrepsavklaringen synliggjør at intensjonsbegrepet gir security regimet spesielle utfordringer, som fører til at regimet krever en annen risikostyringsstrategi enn safety regimet. For å svare på problemstillingen har jeg utviklet et teoretisk rammeverk, som tar utgangspunkt i at intenderte handlinger og uforutsigbarhet knytter til seg risikostyringsutfordringer som usikkerhet, sannsynlighet, security forståelse og – kompetanse. Utfordringene er satt i sammenheng med en kontinuerlig risikostyring, som innebærer vurdering og valg av risikostyringsstrategi. Safety regimets hverdag består av å håndtere store og små ulykker, mens security regimet har en annen hendelsesstatistikk. Mangel på historisk dokumentasjon på security hendelser, samt V trusselaktørers uforutsigbarhet skaper usikkerhet i forhold til hvilke hendelser som kan skje og hvilke konsekvenser de kan føre til. Det er i tillegg en utfordring å vurdere alvorligheten i truslene ettersom det foreligger utilstrekkelig med informasjon. Det kan føre til at security aktiviteter blir nedprioritert eller at ressurser blir anvendt på feil måte. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vurderer terrortrusselen mot Norge som lav, noe som etter safety regimets tradisjonelle sannsynlighetsberegning kan tolkes som lav sannsynlighet for at det vil skje et terrorangrep i Norge. Det vil imidlertid ikke være mulig for security regimet å anvende safety regimets analyseverktøy og sannsynlighetsberegninger ettersom security regimet mangler empiriske datagrunnlag. Fravær av security hendelser er ikke ensbetydende med at risiko ikke eksisterer, og vi må derfor lære å håndtere risiko for intenderte handlinger og tilhørende usikkerhet. Studien belyser at forståelsen og kompetansen for security i petroleumssektoren kan bli bedre. Security regimet må utvikle større innsikt i trusselaktørers uforutsigbarhet, samt forståelse for at intenderte handlinger krever andre styringsverktøy. Til tross for at det ikke har skjedd terrorangrep mot petroleumssektoren i Norge kan det finnes trusselaktører med intensjon om å utføre terroraksjoner. Security regimets risikostyringsutfordringer krever security kompetanse, som må tilegnes over tid. Det innebærer at selskapene må dedikere personer, som gis anledning til å sette seg inn i fagfeltet security. Fordypning og utdannelse innen security vil være to viktige faktorer for å heve kompetansenivået i petroleumssektoren. Spesifikk security utdannelse ved et universitet eller sertifisering gjennom en sikkerhetsorganisasjon er to forslag, som vil kunne bidra til at security blir en profesjon med formal kompetanse. Myndighetene og petroleumssektoren har en felles målsetting om en formålstjenlig risikostyring, og det betyr at risikostyringsutfordringene må håndteres. I studien redegjør jeg for alternative styringsstrategier; målbasert risikostyring, detaljert risikostyring og en kombinert risikostyringsstrategi. Både security regimet og safety regimet opererer i dag etter myndighetenes målbaserte risikostyringsstrategi. Det innebærer at selskapene på selvstendig grunnlag skal etablere en risikobasert strategi tilpasset det enkelte objekts særegenhet. Safety regimet har på bakgrunn av flere alvorlige ulykker utviklet mange interne og detaljerte prosedyrer og retningslinjer, som ikke er juridisk bindende. Standardene støtter opp under den målbaserte styringen. Security regimet har imidlertid få intenderte hendelser som presser VI frem nye regler eller prosedyrer. Det innebærer at security regimet hovedsakelig må styre etter funksjonelle krav i lovgivningen. Til tross for at security regimet står overfor andre risikostyringsutfordringer enn safety regimet har dagens risikostyringsstrategi i petroleumssektoren ikke tatt hensyn til security regimets særegne risikostyringsutfordringer. Security regimet bør styres etter flere detaljerte krav, som innebærer at en kombinasjonsstrategi av målbasert og detaljert styring vil være mer formålstjenlig. Det vil likevel være avgjørende at lovgivningen ikke blir for preskriptiv, slik at petroleumssektoren blir fratatt ansvaret for risikostyringen. Samtidig vil det være sentralt at en mer detaljert risikostyring tilpasses tilsynsetatenes muligheter og prioriteringer til å føre tilsyn. En løsning vil være å tilføre flere spesifiserte henvisninger til allerede eksisterende regelverk, samt utarbeide noen flere standardiserte styringsverktøy. Et eksempel er en spesifikk security risikoanalyse, som i utfylt stand vil være risikobasert og tilpasset det aktuelle objekt. For å lykkes med dette er det avgjørende at petroleumsselskapene gir security aktørene muligheter til å utvikle og arbeide med security styringsverktøy og andre security aktiviteter. Svaret på problemstillingen er at security regimer i industrielle system, slik som petroleumssektoren, står overfor andre risikostyringsutfordringer enn safety regimet. Intenderte handlinger gir utfordringene usikkerhet, sannsynlighet, security forståelse og security kompetanse, som fører til at en kombinasjon av målbasert og detaljert strategi for risikostyring vil være mest formålstjenlig. | en_US |
