Moderne ledelse – en eksplorativ studie

Abstract

I denne masteroppgaven er det vist at moderne ledelse er mangfoldig. Dette kommer fram både i utvalgt teoretisk litteratur, og i utvalgte biografier. Det er blitt undersøkt hvordan utvalgte moderne ledelsesteorier stemmer overens med måten suksessfulle ledere utøver ledelse. Ut i fra dette materialet, analyseres biografiene om Ingvar Kamprad, Steve Jobs og Odd Reitan, for å studere hvordan disse har ledet. Oppgaven er en eksplorativ studie, og formålet er å undersøke, beskrive, evaluere, og analysere begrepet moderne ledelse. Designet er abduktivt etter Danemark et al. Både Kamprad, Jobs og Reitan oppfattes som mektige symboler for sine organisasjoner. Kamprad og Jobs har ledet ved å bruke sine egenskaper mest mulig intuitivt. Reitan har laget seg verdier som han styrer ut fra. Kamprad, Jobs og Reitans ledelsessyn og ledelsespraksis er vurdert ut fra fire teoretiske perspektiv. Tre av perspektivene - det instrumentelle, institusjonelle og ny-institusjonelle perspektivet – tilhører alle helhetlig systemteori. Ledelse i denne teoretiske retningen, vil inneholde innslag fra alle disse tre. Det fjerde perspektivet, kompleksitetsperspektivet, mener at mye av den helhetlige systemtenkningen er myter, og utfordrer denne tenkningen. I større og mindre grad, finnes det elementer av helhetlig systemteori og kompleksitetsteori i ledelsessyn og ledelsespraksis hos dem alle. I oppgaven ble deres ledelse inndelt i to faser - idéutviklingsfasen og produksjonsfasen. Kamprads og Jobs ledelse har sterke innslag av kompleksitetsteorien i idéutviklingsfasen. I produksjonsfasen derimot, var de preget av den helhetlige systemteorien. Innenfor den har begge vært svært instrumentelle i sin måte å lede på. Kamprad har vært preget av både det institusjonelle og det ny-institusjonelle. Jobs har også vist en ledelse preget av det institusjonelle, men var mest ny-institusjonell ved siden av det instrumentelle. Reitans ledelse bærer lite preg av kompleksitetsteorien. Han gir klare instrumentelle føringer til dem han leder. Samtidig som hans ledelse tydeliggjøres gjennom det institusjonelle perspektivet, har han også ny-institusjonelle elementer. Masteroppgavens forfatter hevder at helhetlig systemtenkning er helt nødvendig i moderne ledelse. Elementer fra kompleksitetstenkningen er nyttig på flere områder. Derfor er det ikke naturlig å sette et enten-eller skille mellom disse to retningene, og begge deler bør brukes etter behov.