Kriseledelse; bare når noe skjer eller som en del av hverdagen?

Abstract

Denne masteroppgaven i risikostyring og sikkerhetsledelse har fokus på kriseledelse og beredskap i kriminalomsorgen. I lys av 22. juli rapportens krav til beredskap, drøftes problemstillingen “Kriseledelse; bare når noe skjer eller som en del av hverdagen?”.

Kriminalomsorgen er en offentlig etat som er pålagt å evaluering av sin beredskap, og oppgaven undersøker dette i forhold til struktur og risikostyring, kriseledelse og ekspertise, øvelser og læring samt sikkerhetskultur og lærende organisasjoner.

Forksningsdesignet er semistrukturert intervju av ti informanter i ledelsesposisjoner i kriminalomsorgen samt teori- og dokumentstudier. Informantene er valgt ut fra deres plassering i organisasjonen, samt ledelses- eller styringsansvar for fengsler med høyt sikkerhetsnivå.

Teoristudiene påpeker at kriseledelse setter fokus på tre elementer: Hvordan man forbereder seg på kriser, leder i selve krisesituasjonen og normaliserer forholdene etter en krise. Videre vises det at både formalkompetanse og systematiserte aktiviteter i form av øvelser er essensielt for å utvikle kompetanse på kriseledelse. Min empiri viser imidlertid at viktigste informantene ikke har formalkompetanse i risikostyring og kriseledelse, og videre at de ikke investerer tid eller ressurser til å utvikle sin egen kompetanse for eksempel gjennom øvelser. Kriseledelse synes ikke å være et daglig fokus på ledelsesnivå, ut over en bevissthet om at fengselsleder vil ha kriselederfunksjon hvis en krise inntreffer.

Intervjuene er utført med et lite utvalg, og overføringsverdien er dermed begrenset. Det kan imidlertid se ut til at ledere i kriminalomsorgen trenger å utvikle ekspertise på kriseledelse for å ivareta beredskapen på en god måte.