Mulige konsekvenser av tidlig dagomsorg for barns utvikling av tilknytning, og faktorer som er med å påvirke denne utviklingen

Abstract

Formål og problemstilling ”Mulige konsekvenser av tidlig dagomsorg for barns utvikling av tilknytning, og faktorer som er med å påvirke denne utviklingen”. Denne masteroppgaven forsøker å finne svar på hvordan tidlig dagomsorg påvirker barns tilknytningsforhold til hovedomsorgsgiver og hvordan tilknytningsforhold barn har til profesjonelle omsorgsgivere. Oppgaven ser også på ulike faktorer som er av betydning for barns utvikling av tilknytning. Videre ser oppgaven på mulige konsekvenser tidlig dagomsorg har for barnets psykiske og kognitive utvikling. Metode Oppgaven er en litteratur‐ og teoristudie. Jeg har valgt å benytte tilknytningsteorien som teoretisk utgangspunkt, da den gir en god beskrivelse av barnets psykiske utvikling og mulige konsekvenser ved tidlig adskillelse. I tillegg består oppgaven av ulike undersøkelser som er utført på fagfeltet, ulike teoretikeres meninger samt deler fra det norske lovverket. Teori og undersøkelser Tilknytningsteorien ble utviklet av John Bowlby (1907‐1990). Den er en utviklingspsykologisk teori som forklarer hvordan barnet knytter seg til foreldrene for å overleve og lære om hvordan verden fungerer. Barnets tilknytningsadferd er medfødt, det søker foreldrene gjennom gråt, smil og bevegelser. De samspills erfaringer barnet gjør med sine omsorgspersoner de første leveårene vil bli lagret i barnets hjerne som indre arbeidsmodeller av hvordan verden fungerer. Adskillelse fra foreldrene de første leveårene gir sterke reaksjoner og kan føre til at barnet utvikler utrygg tilknytning, noe som gir økt risiko for psykiske problemer. Ainsworths fremmedsituasjon som eksperimentelt utgår fra Bowlbys tilknytningsteori, er utviklet for å kunne studere og klassifisere barnets tilknytning til omsorgspersonen. Den studerer barnets reaksjoner ved adskillelse og gjenforening med mor i en stressende situasjon. Barnets tilknytningsadferd kan bli klassifisert som (A) utrygg/unnvikende tilknytning, (B) trygg tilknytning, (C) utrygg/ambivalent tilknytning, (A/C) kombinasjon av utrygg/unnvikende og utrygg/ambivalent tilknytning og (D) desorganisert tilknytning. Tilknytningsteorien presiserer betydningen av trygge tilknytningsrelasjoner til foreldrene og mulige konsekvenser ved adskillelse fra foreldrene. Den egner seg derfor i spørsmålet om hvordan tidlig dagomsorg påvirker barnets utvikling av tilknytning og hvilke faktorer det er som er med å påvirke denne utviklingen. Det er utført mange undersøkelser rundt barns tilknytning og tidlig dagomsorg, men resultatene synes å sprike i alle retninger. Teoretikerne har også ulike meninger når det gjelder barnets tilknytning og tidlig dagomsorg. Oppgaven går gjennom ulike undersøkelser fra ulike steder i verden, 4 som er utført på ulike tidspunkt av ulike forskere. Lovverket som regulerer dagomsorgen i Norge beskrives også, for å gi en forståelse for norske forhold. Hovedfunn og konklusjon Undersøkelsene anntyder at barn under ett år har trolig ikke godt av å benytte dagomsorg. En mulig konsekvens ved svært tidlig start i dagomsorg er at barnet utvikler utrygg tilknytning. For barn over ett år ser det ut som familiesituasjonen i sin helhet er av større betydning enn om barnet benytter dagomsorg eller ikke. Foreldrenes egne ønsker og deres trivsel i egen rolle påvirker barnet mye. Det ser ut som foreldre kan kompensere noe for tiden de er fra barnet ved å være mer aktivt tilstede og samhandle bedre med barnet den tiden man har sammen. Barn kan danne tilknytningsforhold til profesjonelle omsorgsgivere, men det er begrenset hvor mange tilknytningsforhold et barn kan ha de første leveårene. Med store grupper og mange profesjonelle omsorgsgivere i dagomsorgen, er det lite sannsynlig at alle barn danner trygge tilknytningsforhold i dagomsorgen. Flere faktorer er med å påvirke barnets muligheter til utvikling av tilknytning i dagomsorgen. Tidlig start i dagomsorg, bytte av dagomsorg, lang oppholdstid i dagomsorg, gruppestørrelse, de profesjonelle omsorgsgivernes kompetanse og stabilitet, stabiliteten ved dagomsorg og kvaliteten på dagomsorgen er med å påvirke barnets mulighet til å danne trygg tilknytning i dagomsorgen. Barnet påvirkes trolig av alle sine tilknytningsforhold. En trygg tilknytnings relasjon i dagomsorgen kan være med å påvirke barnets utvikling positivt. En utrygg tilknytningsrelasjon i dagomsorgen kan være med å påvirke barnets utvikling negativt. I de fleste tilfeller vil ikke opphold i dagomsorg føre til at barnet uvikler psykiske problemer. Men en dagomsorg av dårlig kvalitet, med lite stabilitet, der barnet har utrygge tilknytningsrelasjoner kan være med å påvirke barnets utvikling negativt, slik at det senere kan få psykiske problemer. Pedagogisk stimulering er viktig for barnets utvikling, men trygge tilknytningsrelasjoner er av større betydning både for barnets psykiske utvikling og for barnets muligheter til å lære. Jeg mener derfor at dagomsorg ikke nødvendigvis den beste løsningen for alle. Mange foreldre er kompetente nok til å kunne gi barna et godt nok pedagogisk opplegg hjemme de første årene, hvis de ønsker det.