Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere: en studie av faktorer og prosesser som har vært sentrale for å lykkes i en kommune

Abstract

Tema for oppgaven er introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Introduksjonsprogrammet er norske myndigheters største satsning innen kvalifisering og integrering av innvandrere. Det er kommunene som har ansvar for organisering, gjennomføring og koordinering av introduksjonsprogrammet. De som tilhører programmets målgruppe har både en rett og en plikt til å delta. Introduksjonsprogrammet er helårig og på fulltid. Deltakerne mottar introduksjonsstønad på bakgrunn av oppmøte. Programmet har som mål å kvalifisere deltakerne til arbeid eller utdanning. Målet for undersøkelsen har vært å finne fram til noen faktorer og prosesser som er sentrale for deltakeres mulighet til å nå målet om arbeid eller utdanning ved endt program. Undersøkelsen er gjennomført i en liten kommune på bakgrunn av dybdeintervjuer med tre informanter; to representanter fra kommunen som jobber med introduksjonsprogrammet og en tidligere deltaker av programmet. Datamaterialet har blitt transkribert og deretter kategorisert. I analysedelen har jeg presentert, analysert og drøftet det empiriske materialet mitt, opp mot aktuell teori og forskning. Det teoretiske grunnlaget i oppgaven består av to deler. Den første delen er teori knyttet til utfordringer deltakere i introduksjonsprogrammet står ovenfor i en eksilsituasjon. Overskrifter her er identitet, traumer og migrasjon. Den andre delen er teori som kan bidra til å styrke deltakerne i introduksjonsprogrammet. Resiliens, mestring og Antonovsky sin salutogenese sier noe om hvordan mennesker overvinner og kommer styrket ut av vanskelige livssituasjoner. Sosial kapital handler om de ressurser man har tilgang til ved å være del av et nettverk. Sammen utgjør det teoretiske grunnlaget gode perspektiver i oppgavens analysedel. Mine funn viser at de faktorer og prosesser som hemmet deltakeres mulighet for å nå introduksjonsprogrammets målsetning i den aktuelle kommunen er: brutte familiebånd, store omsorgskrav knyttet til små barn, opplevelse av kriser i migrasjonsprosessen, identitetstap knyttet til livet i eksil og ettervirkninger av traumer. De faktorene og prosessene som fremmet muligheten er: støtte i egne nettverksetableringer, god informasjonsoverføring i introduksjonsprogrammet, kunnskap i norsk og samfunnsfag og evne til å tilpasse seg de nye omgivelsene. Det at ledelsen ved introduksjonsprogrammet i kommunen hadde et godt samarbeid med andre instanser og kunne spille på et utstrakt kontaktnett var også av stor betydning. Avslutningsvis blir det foreslått noen tiltak med fokus på identitetsutvikling og nettverksbygging i introduksjonsprogrammet.