dc.description.abstract | Oppgavens tema er ivaretakelse av personvern overfor langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Problemstillingen er:
Hvordan opplever langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp informasjonsinnhenting og informasjonsflyt i møte med hjelpeapparatet?
Oppgaven bygger på data, innhentet gjennom kvalitativ forskningsmetode, og individuelle intervju. I tillegg er det gjort utstrakt bruk av data fra delprosjektet i samarbeid med Universitetet i Stavanger, brukere og sosialtjenesten, HUSK – Stavanger regionen. ”Personvern for mottakere av tjenester og stønader i NAV”( Endresen m.fl. 2010).
Den teoretiske tolkningsrammen er bygget på fenomenologi, hermeneutikk og sosialkonstruktivisme.
Resultatene fremkommer ved at jeg beskriver hva som fremkom i intervjuene, ut fra både teori og datastyrte kategorier, fortolkninger basert på mine refleksjoner om hvordan dette kan forstås, sammenholdt med relevant forskning og kjent nyere litteratur om tema.
De viktigste funnene er:
• Mine informanter, som er langtidsmottakere av sosialhjelp vet ikke hva som kan innhentes av informasjon om dem. De vet heller ikke hva hjelpeapparatet har av informasjon om dem, og hvordan denne informasjonen utveksles med andre.
• Brukerne opplever at det ikke eksisterer taushetsplikt innad i hjelpeapparatet som det spørres om erfaringer fra, dvs. kommunal sosialtjeneste/NAV.
• Det er en forståelse av at legen har en annen strengere taushetsplikt enn resten av hjelpeapparatet.
• Når det gjelder hva som er sensitive opplysninger, fremkommer det at økonomiske opplysninger ikke oppfattes som sensitive. Det kan virke som om helseopplysninger er av en annen karakter og oppleves mer sensitivt.
• Flere opplever at informasjon om dem ikke blir lest av saksbehandler, og det oppleves dermed som noe tilfeldig på hvilke grunnlag og ut fra hvilke opplysninger avgjørelser blir tatt.
• Langtidsmottakere av sosialhjelp tar i bruk ulike strategier, for bl. a å motvirke opplevelse av avhengighet, avmakt og skam.
• Å fortelle sin historie kan virke som en viktig strategi for langtidsmottakere av sosialhjelp, og brukes for å motvirke en opplevelse av skam, avhengighet og avmakt, og synes som vesentlig for å få hjelp.
• Langtidsmottakere av sosialhjelp opplever at de ikke har andre valg enn å gi og dele informasjon, og å fortelle, for å få hjelp og tjenester.
• Den personlige kontakten oppleves som viktig. | no_NO |