FamilieART i et systemisk-konstruktivistisk perspektiv; hvilke mekanismer kan sies å ha betydning for familiers fremming av prososial atferd?

Abstract

Til tross for at store deler av barns sosialisering foregår i skolen og andre typer institusjoner, er familiens posisjon fortsatt meget sentral med tanke på å forme barnet og bistå barnet i akkumuleringen av blant annet sosial kompetanse. Familien er en helt unik arena for læring av sosial kompetanse, men fordi ulike familier har varierende evne og ressurser til å investere i barnas utvikling, øker også ulikehetene mellom barn. Flere program er utviklet for å kompensere dette gapet. Mange barn trener ART (Aggression Replacement Training), et program som har til hensikt å øke barns sosiale kompetanse gjennom praktisk trening i grupper. Det viser seg imidlertid at ny kompetanse ikke uten videre lar seg overføre til andre arenaer. FamilieART er utviklet over en tiårs periode av Robert Calame og Kim Parker i Quebec, Canada og har til hensikt å fremme slik generalisering til familien. Programmet gjennomføres i forlengelsen av ART, og består av 10 ukentlige kveldssamlinger der flere familier samles til samtidig trening. Den økologiske og systemiske teoriforankringen som ligger til grunn for de fleste slike program, er vesentlig også for familieART. Hva som eksakt fremmer endring for familier som deltar i foreldre- eller familiestyrkende program, har man foreløpig ikke gjennom empiri kunnet konkludere. Oppgaven søker å undersøke om en systemisk-konstruktivistisk tilnærming er anvendelig for å forstå hvilke mekanismer som fremmer programmets hensikt. ...