| dc.description.abstract | I dagens Norge er ikke nynazisme ansett som et samfunnsproblem i den forstand at det kan true demokratiet. Høyre radikale krefter er på fremmarsj i Europa og radikal islamisme blir stadig mer utbredt. Holdninger er i endring, og tatt vår historie i betraktning er det realistisk å anta at nynazistiske grupper og miljøer vil vokse frem igjen. Vi har et eksisterende miljø men det er i følge PST (Politiets sikkerhetstjeneste) begrenset i forhold til antall deltakere, miljøet ligger med brukket rygg og har ingen samlende lederfigur.
For å møte den antatte kommende fremveksten av både eksisterende og nye ekstreme bevegelser på ytterste høyre fløy, er det viktig med ny og inngående kjennskap til de bakenforliggende årsakene til selve tilslutningsprosessen. Er det sammenfallende likheter i bakgrunnen til de deltakende individene, jeg tenker da ut fra en hypotese om deprivasjon, som gjør at disse er mer utsatte til å tiltrekkes slike miljøer? Kan disse bakenforliggende årsakene og intensjonale motivasjonsfaktorene identifiseres for da å muliggjøre tidlig inngripen og forebygge individets tilslutning til slike miljøer? Økt forståelse og innsikt i motivasjonen for tilslutning vil slik jeg ser det også kunne danne et bedre grunnlag for inngripen og forebygging på et tidlig stadium. Disse to fokusområdene forenes derfor i min problemstilling:
Hvordan kan kunnskap om tilslutnings – og exitprosessen anvendes for å forebygge rekruttering til nynazistiske miljøer?
Oppgaven er begrenset til norske forhold, jeg vil fokusere på informanter og erfaringer gjort i nynazistiske miljøer i norge. For å synliggjøre prosjektoppgavens aktualitet vil jeg innledningsvis presentere relevant bakgrunnsinformasjon. Dette inkluderer klargjøring av begreper som deprivasjon, nynazisme, tilslutningsprosess og forebygging, en beskrivelse av nynazismen i Norge, det forebyggende arbeidet som gjøres og nynazismens historie i Norge.
Det er valgt en kvalitativ metode for innsamling av data til oppgaven. 9 personer er blitt intervjuet, samtlige har vært selverklærte nynazister(nasjonalsosialister) og tilbrakt 3 – 10 år i høyreekstreme miljøet på ulike tidspunkt mellom 1984 og 2007. Samtlige er i dag voksne, etablerte mennesker som har et avklart forhold til og tar sterk avstand fra sitt tidligere miljø og ideologi. Empiriske funn blir deretter drøftet opp i mot teori og problemstilling.
Oppgaven sin problemstilling har gitt svar på og belyser mange forhold som kan relateres opp mot tilslutningsprosessene, analysen av intervjuene bekrefter til dels tidligere forskning og vil fremstå som supplerende og støttende opp om denne. En utvidelse av det vi allerede vet om emnet, samtidig som den gir visse indikasjoner på nye momenter. Jeg har ikke hatt som utgangspunkt å finne frem til genuint ny kunnskap, noe vi overhodet ikke har kjent til før. Hvis det var målet, vil en kanskje hevde at det var noe vel ambisiøst. De viktigste funn presenteres i det følgende:
Samtlige av intervju objektene har elementer av deprivasjon i alvorlig eller mindre grad. Forskning viser at bakgrunn ofte er forskjellig i forhold til geografi og at forebyggende arbeid må tilpasses etter individ, tid og sted.
Arbeid/skole/kurs og sosiale relasjoner, ny omgangskrets eller kjæreste fra utenfor miljøet, bidrar til at enkeltindivider trekker seg ut av miljøet.
Politiets stadige forstyrrelser bidro til å forhindre at enkelt deltakere deltok i mer alvorlige kriminelle handlinger.
POT /PST sine bekymringssamtaler har hatt en svært direkte medvirkning til informantens beslutning om å trekke seg ut av miljøet. Et interessant poeng i denne sammenheng er at samtlige har erkjent betydningen i eget tilfelle, men ikke hatt tro på at slike samtaler hadde betydning for så mange andre. I følge professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen foreligger ikke forskningsresultater på dette området fra tidligere (vedlegg A).
Resultatene kan indikere at de presenterte tiltak i Regjeringens Handlingsplan for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme (2010) vil kunne fungere, slik tidligere erfaringsbasert empiri viser, men at flere av punktene nok bør styrkes og bearbeides med ytterligere ressurser og tiltak. | no_NO |
