Håpet om et verdig liv etter løslatelsen : en kvalitativ studie av brukermedvirkning og rehabiliteringstilbud for sedelighetsdømte

Abstract

Kriminalomsorgens årsstatistikk (2011) viser at det pr. 30.9 var 144 sedelighetsdømte og 167 dømt for voldtekt blant innsatte i fengsel (hele landet). Samlet utgjør dette 311 innsatte og det er den nest høyeste lovbruddskategorien i fengsel etter narkotikakriminalitet (721). I følge Statistisk sentralbyrå (Anmeldte lovbrudd, 2011) ble det anmeldt 4600 seksuallovbrudd dette året – en økning på 7 % fra 2010. Sedelighetsdømte inkludert innsatte som er dømt for voldtekt er ingen liten gruppe innsatte i norske fengsler. I tillegg soner ofte sedelighetsdømte lange fengselsstraffer.

I forbindelse med innføring av tilbakeføringsgarantien i St. meld. nr.37 (2007 – 2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn (kriminalomsorgsmeldingen) erkjenner regjeringen en forpliktelse til å bistå straffedømte slik at de får tilgang til de rettighetene de allerede har som norske borgere. Samarbeidende etater har en forpliktelse til å yte sine tjenester på en slik måte at domfelte har rimelig mulighet for å nyttiggjøre seg av dem. Innholdet i straffen må tilrettelegges slik at faren for tilbakefall til ny kriminalitet blir mindre. Med andre ord skal kriminalomsorgen både utvikle samarbeidet med aktuelle eksterne samarbeidspartnere og også rehabilitere bedre (s. 7). Det legges avgjørende vekt på den forpliktelsen domfelte har til å nyttiggjøre seg av de tilbudene han blir gitt – og at disse blir brukt etter forutsetningene (s. 174).

Problemstillingen jeg har ønsket å belyse er Fengselsstraff: Tilbakeføringsgaranti – rehabilitering og brukermedvirkning? I hvilken grad og på hvilken måte deltar domfelte i planleggingen av sin egen framtid?

Dette er en kvalitativ studie hvor det empiriske datamaterialet er framkommet gjennom individuelle dybdeintervjuer med seks innsatte og fokusgruppeintervju med fem fengselsbetjenter. Studien bygger på en hermeneutisk tilnærming. En hermeneutisk tilnærming kan hjelpe oss til å forstå hvordan vi forstår og hvordan vi gir verden mening (Thornquist, 2010). Jeg har ønsket å belyse problemstillingen min både sett fra de innsattes og de ansattes perspektiv.

Gjennom å løfte fram informantenes erfaringer bidrar de med kunnskap om hvordan det er å være innsatt i fengsel, hvordan det oppleves å være fange når livet er satt på vent – og med de erfaringene de har gjort seg når det gjelder blant annet relasjon til kontaktbetjent, informasjonsvirksomhet, kartlegging og framtidsplanarbeidet. Informantene gir uttrykk for at de sliter med mange ulike bekymringer. De sier de prøver å unngå å tenke på disse tingene – prøver å fortrenge det, men det er ikke lett.

Betjentene jeg intervjuet har lang erfaring fra å arbeide som fengselsbetjenter både i Åna fengsel og i andre fengsler. Kjernepunkter i intervjuet med betjentene var mangel på tid og ressurser til å utføre oppgaven som kontaktbetjent slik de ønsker det. Økonomiske forhold i fengselet har bidratt til at betjentene ikke har fått den kompetansehevingen de har bedt om og ser som helt nødvendig for å kunne ha opplevelse av mestring i yrkesutøvelsen – og gi et bedre faglig tilbud til de sedelighetsdømte. Uklarhet når det gjelder kontaktbetjentenes ansvarsområde og oppgaver er et annet viktig tema.