Er skolenes mobbedefinisjoner gode nok for å fange opp alle sider ved mobbing mellom elever?
Master thesis
View/ Open
Date
2012Metadata
Show full item recordCollections
- Studentoppgaver (SV-IS) [1069]
Abstract
Det presenteres med jevne mellomrom saker i media der det vises til at foresatte har hatt en opplevelse av ikke å nå frem overfor skoler når de har meldt fra om at et barn ikke har det bra på skolen, og det er mistanke om mobbing. Det har fått meg til å lure på om det kan være noe ved hvordan skoler definerer mobbing (uttrykt i handlingsplanene), som gjør at det kan synes som at skoler i enkeltsaker kan avvise at barn blir mobbet. Et viktig spørsmål i den forbindelse vil være hvem som skal avgjøre hva som er mobbing, og hvilke forhold som kan påvirke dette. Jeg har sett på om skolenes mobbedefinisjoner er gode nok for å fange opp alle sider ved mobbing mellom elever.
Å bli utsatt for mobbing er krenkende, skaper utrygghet og kan få alvorlige følger senere i livet, og derfor er det viktig å ta den som blir mobbet på alvor, ”enhver som føler seg utsatt for mobbing har krav på å bli hørt” (Regjeringens manifest mot mobbing 2011).
Jeg har sett på utvalgte skolers handlingsplaner mot mobbing for å finne ut noe om hvordan skolene definerer mobbing. Det vises til en del konkrete tegn på mobbing, slik som slag, spark, erting, utestengning etc. Det vises også til at det dreier seg om å bli utsatt for ”ondsinnet atferd”, ”negative handlinger”, ”psykisk vondt” etc. Det som er et fellestrekk ved de skolenes mobbedefinisjonene jeg har sett på er at ingen sier noe om at disse begrepene kan ha et subjektivt innhold, og at en skal ta hensyn til den subjektive opplevelsen av hva som er vondt, negativt etc.
I regjeringens siste manifest mot mobbing fremheves det at det er viktig å understreke at opplevelsen av mobbing er subjektiv, og at definisjonsretten ligger hos den som føler seg utsatt for mobbing. Dette understrekes også i rundskriv til opplæringsloven kapittel 9a.
Opplæringslovens kap. 9a sier at alle elever i grunnskole og videregående skole har rett på et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Da blir det også viktig hva en legger i begrepene godt fysisk og psykososialt miljø.
Det foreligger en utredning som har blitt laget på oppdrag fra regjeringen (Welstad og Warp 2011), som også fremhever at det må legges vekt på elevenes egen opplevelse av det psykososiale miljøet.
Jeg har brukt noen enkeltsaker fra media som en innfallsvinkel for å se på fremstillingen av hva foreldre/ foresatte legger vekt på i slike saker. [...]
Description
Master's thesis in Social work