Oppfølging av foreldre til barnas beste

Abstract

Lov om barneverntjenester gir foreldrene som mister omsorgen for sine barn rett til oppfølging av barneverntjenester og/eller av andre instanser. Foreldrene skal få styrket sin omsorgskompetanse og de skal få oppfølging for sin egen del. Myndighetene og ulike høringsinstanser er enige om at det er til barnets beste at foreldrene får god oppfølging. Derfor overskriften på denne studien: «Oppfølging av foreldre – til barnets beste». Det har vært lite forskning på dette området men denne studien vil forhåpentligvis være et bidrag i å komme et skritt videre. Studien er en kvalitativ studie med intervju av 9 foreldre som alle har mistet omsorgen for sine barn. Alle mine informanter var opptatt av hvordan de ble behandlet av barneverntjenesten. De forteller om at de blir løyet til, narret, truet, krenket, sett ned på og ikke lyttet til. Dette er i strid med både FN`s menneskerettserklæring, barnevernloven, departementets veiledere og etikken i sosialt arbeid. Ærlighet fra saksbehandler og medvirkning i egen sak er det foreldrene savner mest. Dette er en stor tankevekker og som må endres på dersom en skal lykkes med oppfølgingen av foreldrene. Et annet funn var at risikoen for at foreldrene skal skade seg selv eller ta livet sitt, er stor i forbindelse med en plassering av barn. Dette er en risiko som er lite omtalt og enda mindre tatt hensyn til i forbindelse med plassering. Av mine 9 informanter hadde fire aktive forsøk på å ta livet sitt og tre stykker hadde hatt tanker om det. Hensikten med studien var å få fatt på foreldrenes erfaringer med den oppfølging de har fått fra barneverntjenesten etter at de hadde mistet omsorgen. Meningen var også å se om noen av de endringstiltakene som i dag benyttes til å styrke omsorgskompetansen til foreldre med hjemmeboende barn, har overføringsverdi til å styrke omsorgskompetansen til foreldrene som har mistet omsorgen. Studien viser at de tiltakene som benyttes i dag til veiledning av foreldre med hjemmeboende barn kan ha overføringsverdi og kan med fordel prøves ut. Til slutt blir det skissert en tiltaksmeny som er delt inn i tre ulike stadier som foreldrene går igjennom, det akutte, erkjennelsen og framtidstankene. Dette til hjelp for barneverntjenesten i å få en bedre kvalitetssikring av oppfølgingsarbeidet med foreldre som har mistet omsorgen for sine barn. Det er knyttet ulike tiltak til de ulike stadiene eller «rommene» i modellen.