Fra bekymring til handling

Abstract

Prosjektet «Fra Bekymring til handling» har tatt for seg hva lærere trenger av kunnskap, støtte og samarbeid for å gå fra bekymring til handling i møte med barn som er pårørende av foreldre som misbruker rus. Bakgrunn for valg av tema er at det i følge helsedirektoratets veiledning om bekymring til handling (2010) er dokumentert at ansatte som kommer i kontakt med barn som er i risiko ofte unnlater å handle ved en bekymring. Forskning viser også at elever med lav sosioøkonomisk status har forhøyet risiko for å ha dårlige relasjoner til andre elever og lærere. Ønsket med prosjektet er å bidra til at læreren i skolen blir styrket til å fange opp elever som er pårørende av foreldres rusmisbruk. Problemstillingen ble utformet i samarbeid med Pårørendesenteret i Stavanger og lyder som følgende: «Hva trenger lærere av kunnskap, støtte og samarbeid i møte med barn som er pårørende av foreldre som misbruker rus?» For å belyse problemstillingen er det valgt en kvalitativ fremgangsmåte. For å få best mulig innsikt og innholdsrik informasjon er det valgt forskningsintervju med syv lærere som metode for datainnsamling. Slik vil prosjektet best mulig få frem informantenes tanker, synspunkter og opplevelser. Alle intervjuene ble tatt opp på bånd og transkribert i kort tid etter gjennomføringen. Det er brukt en fenomenologisk fremgangsmåte i analysen ved at det først er blitt sett på hvert enkelt intervju for å få et helhetsinntrykk og etterpå prøvd å finne kjernen, det som har vært felles hos alle informantene. Teksten bærer preg av en sosialkonstruktivistisk tenkemåte og har et barneperspektiv som en ramme i både analyse og drøftingsarbeidet. Det var vanskelig å få informanter til « Fra bekymring til handling» prosjektet. Det kan ses som et av hovedpoengene i oppgaven at det har vert en vanskelig prosess å få lærere som informanter. Man kan hevde at det sier noe om problematikken prosjektet prøver å belyse.