Hvordan opplever biologiske barn det å vokse opp med fostersøsken med utfordrende atferd?
Master thesis
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/185076Utgivelsesdato
2012-06-29Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Studentoppgaver (SV-IS) [1069]
Sammendrag
Fosterhjemsomsorgen er en stor del av sosialarbeiderens arbeid i landets barneverntjenester. Biologiske barn i fosterhjem, fosterforeldrenes egne barn, har gjennom tidene fått lite fokus og har ingen lovfestet rett til oppfølging i fosterhjemsarbeidet, verken etter Lov om barneverntjenester eller etter retningslinjer for fosterhjem, selv om de er en aktiv del av fosterhjemsomsorgen. Så langt jeg kan se finnes det lite forskning i Norge på dette temaet. Det er gjort en studie som omhandler biologiske barns opplevelser med å vokse opp med fostersøsken, men denne omhandler ikke eksplisitt deres erfaringer knyttet til fosterbarn med utfordrende atferd. Mer fokus har imidlertid vært rettet mot fosterbarna og fosterforeldrene. Tidligere undersøkelser fra ulike land omtaler ofte biologiske barn som de «tause barna» eller «usynlige barna». Undersøkelsene konkluderer med at fosterforeldrenes egne barn er viktige aktører i fosterhjemsarbeidet, men at de i liten grad blir tatt med i gjennomføringen av den praktiske oppfølgingen. Denne studien vil bidra til en kunnskapsutvikling på dette området. Studien har en hermeneutisk tilnærming og omhandler biologiske barns erfaringer med å vokse opp med fosterbarn med utfordrende atferd.
Studien bygger på kvalitative intervju med 8 biologiske voksne barn som har bodd sammen med fostersøsken deler av sin oppvekst og retter søkelyset med flere viktige aspekt med å være biologisk barn i fosterhjem. Felles for alle informantene er at fosterbarna hadde utfordrende atferd. Noen av informantene er i dag flyttet ut av hjemmet, andre bor fremdeles med sine fostersøsken. Således blir empirien både i her-og-nå perspektiv og i retroperspektiv. Gjennom å løfte frem informantenes erfaringer, bidrar de med kunnskap om hvordan deres hverdag har vært og hva som er viktig å ha fokus på i oppfølgingen med biologiske barn i fosterhjem.
Datamaterialet viser at biologiske barna sitter inne med unike erfaringer på godt og vondt. De beskriver en utfordrende oppvekst som har krevd mye av dem både som barn og av hele familien. Erfaringene varierer noe ut fra deres mulighet til deltakelse i forkant av plassering,
3
alder ved plasseringstidspunktet, type utfordringer ved fosterbarna og antall plasseringer de har erfart. De setter søkelyset mot hvordan dette har påvirket dem i voksen alder, hva som har vært bra og hva som burde vært annerledes i fosterhjemsoppdraget. Et hovedfunn er likevel at disse «barna» fremstår som svært resiliente, og at deres erfaringer fra å vokse opp med fostersøsken har bidratt til viktige mestringsstrategier og relasjonell kompetanse.
I siste del av oppgaven drøfter jeg empirien i forhold til relevant teori, der jeg også inkludere noe om praktiske implikasjoner ved funnene som først og fremst retter seg mot deltakelse og oppfølging av biologiske barn i fosterhjem.
Beskrivelse
Master's thesis in Social work