Risikostyring ved sykling i tunneler i Troms

Abstract

Denne oppgaven handler om hva som må til for å tillate sykling i tunneler i Troms. I mitt arbeid i Statens vegvesen har jeg møtt en del automatiske nei når det gjelder sykling i tunnelene. I dag skjer det sykling i en del tunneler, men det er ønsket med sykling i flere av de resterende. Når jeg først undersøkte fenomenet sykling i tunnel nærmere fant jeg at dette var lite kjent i Statens vegvesen. Saken har vært diskutert av noen i flere år. Det er laget et forslag til kriterier for tiltak i de tunnelene hvor en skal tillate sykling. Dette forslaget er ikke vedtatt ennå. Gjeldende håndbok for tunneler sier lite om sykling. Det er derfor behov for en oppdatering på denne. Det er kun gjennomført 3 risikoanalyser på sykling i tunnel i Statens vegvesens regi siste år. Veileder for risikoanalyser på tunnel som er i etaten, omhandler ikke sykling. Her mangler en erfaring med fenomenet for å si noe om risiko, samt oppdatert metodikk. Jeg valgte å undersøke dette fenomenet nærmere gjennom intervjuer med 10 syklister og 10 tunnelansvarlige i Statens vegvesen. Disse spurte jeg om subjektiv risiko og kompensasjon for risiko. Jeg har også sett på sentrale dokumenter for tunneler i forhold til risiko. Bak det hele ligger spørsmålet om hvordan risiko ved sykling i tunnelene kan styres. I arbeidet har jeg funnet at risiko ved sykling i tunnelene vurderes i hovedsak i forhold til synlighet for syklistene, samt behov lysere tunneler med bedre luft. Dette kan kompenseres med refleks, mere lys og vifter. Styring av risikoen ved sykling i tunnelene, kan dekkes ved å gjennomføre en risikostyringsprosess som beskrevet hos Ortwin Renn. For å tillate sykling i tunnelene i Troms må en få mere viten og erfaring om dette, samt bedre styring på risikoen.