International Child Development Program: Et fokus mot kulturell bevissthetsdannelse

Abstract

Bakgrunn for studien: Bakgrunn for denne studien har vært at det eksisterer en rik variasjon av verdisett og syn på barn og barneoppdragelse i dagens Norge. Samfunnsendringer betyr at vi i Norge i dag befinner oss i et multietnisk og multikulturelt samfunn. Det blir derfor viktig å tilegne seg kunnskaper om hvilke utfordringer det egentlig er vi står overfor og hvilke faktorer som bør være tilstede for bevisstgjøring og forståelse i møte mellom mennesker med ulik kulturell opprinnelse. Formål med studien:. Denne studien har vært et forsøk på å kombinere kunnskap om kulturelle likheter og ulikheter i syn på barn og barneoppdragelse, med kunnskap om hvordan utforminger og tilnærningsmåter i ICDP programmet, kan inneholde redskaper som legger til rette for en bevissthetsdannelse av slike likheter og ulikheter. Studiens innhold: Studien rettes mot International Child Development program, forkortet kalt ICDP programmet. ICDP programmet er forebyggende og vektlegger kartlegging av omsorgsgiveres oppfatninger av sine barn. Målgruppen det fokuseres på i denne studien er familier med minoritetsetnisk bakgrunn. På denne måten vil utgangspunktet for undersøkelsen bero seg på ICDP versjonen tilpasset etniske minoriteter. Problemstillinger og forskningsspørsmål: Studien er utarbeidet med bakgrunn i to hovedproblemstillinger: 1. Hvilke kulturelle likheter og ulikheter i syn på barn og barneoppdragelse opplever deltakere, morsmålsveiledere og veiledere innen ICDP programmet som fremtredende, i forhold til deres egne holdninger og verdier og opplevelse av det norske samfunnet? 2. Opplever deltakere, morsmålsveiledere og veiledere at gruppeveiledningene har bidratt til å gjøre dem mer bevisst på slike likheter og ulikheter? Studiens to hovedproblemstillinger ble videre konkretisert gjennom utarbeidelse av tre forskningsspørsmål. 1. Hvorfor kan det tenkes at informantene opplever disse ulikhetene som fremtredende? 2. Hvorfor kan det tenkes at informantene opplever disse likhetene som fremtredende? 3. Hvilke aspekter ved gruppeveiledningene kan være medvirkende til å gjøre informantene mer bevisste likheter og ulikheter i syn på barn og barneoppdragelse? Utvalg for studien: Seks informanter (deltakere, morsmålsveiledere veiledere) som har deltatt i samme grupper og i ulike grupper i ICDP versjonens gruppeveiledninger i en kommune. Metode og analyse: Studien gjør bruk av en kvalitativ intervjuundersøkelse, med bruk av semistrukturerte intervjuer. Studien tar utgangspunkt i et fenomenologisk og hermenautisk vitenskapsteoretisk perspektiv, hvor materialet er tolket og analysert ved bruk av fenomenologisk design og analyse av meningsinnholdet i teksten. Resultater: Resultatene i studien viser at informantene beskriver at de opplevde flere ulike aspekter vedrørende forståelsen og praktiseringen av oppdragelse, foreldres autoritet overfor barnet og arrangerte ekteskap som fremtredende kulturelle ulikheter. Videre viser studiens resultater at informantene beskrev at de opplevde at ønsket om det beste for barnet var en overordnet kulturell likhet, hvorav innholdet i dette ønsket ble beskrevet gjennom flere tilnærninger fra informantene. Avslutningsvis viser resultatene at informantene beskrev flere ulike aspekter vedrørende ICDP programmets utforming og tilnærming som hadde hatt betydning for etablering av trygghet, kunnskapsformidling og deres opplevelse av egen læring og utvikling gjennom deltakelsen. Hovedkonklusjoner: Funnene i forhold til studiens første hovedproblemstilling gir grunnlag for å konkludere med at informantenes opplevelse at de kulturelle likhetene og ulikhetene som informantene beskrev at de opplevde som mest fremtredende var ulike aspekter tilknyttet forståelse og praktisering av oppdragelse, foreldres autoritet og arrangerte ekteskap. I forbindelse med kulturelle likheter beskrev informantene at de opplevde ønsket om det beste for barnet som en overordnet og fremtredende likhet. Eksemplene beskrevet omkring opplevelsen av ulikheter kan i noen grad forklares idet de synliggjør eksempler på variasjon i syn på barn og barneoppdragelse mellom ulike samfunn, land og kulturer. Eksemplene beskrevet omkring opplevelsen av likhet kan i noen grad forklares idet dette synliggjør et eksempel på at selv om målene for oppdragelsen av barnet kan være mange og varierte, kan ønsket om det beste for barnet forstås som universelt på tross av de mange ulike veiene som benyttes for å nå disse målene. Funnene i forhold til studiens andre hovedproblemstilling gir grunnlag for å konkludere med at deltakelsen i programmet hadde bidratt til en større bevissthetsdannelse blant informantene. En slik bevissthetsdannelse kan i noen grad begrunnes med at ulike aspekter vedrørende ICDP programmets utforming og tilnærming tilrettelegger for etablering av trygghet innad i gruppene, slik at erfaringsdeling skjer på best mulig måte. Videre legger disse aspektene også til rette for at kunnskap formidles, som videre kan legge til rette for opplevelsen av egen læring og utvikling. Studien konkluderer i denne forbindelse ikke hvorvidt effekten av deltakelsen i noen grad kan reduseres over tid, studien konkluderer i denne forbindelse heller ikke på grad av bevissthetsdannelse blant informantene.