Populære begrep og "jazza" grep! Skoleledere om medvirkning i anerkjente skoler.

Abstract

I denne studien har jeg tatt utgangspunkt i hvordan skoleledere ved anerkjente skoler initierer og gjennomfører skolereformer i praksis. Hovedformålet har vært å studere deres forståelse av begrepet medvirkning og hvordan dette kom til utrykk i praksis. Det teoretiske utgangspunktet mitt er meningsskaping som den grunnleggende formen for medvirkning. Her har jeg benyttet med av Karl E. Weick og Lars Klemsdal sine forståelser av begrepet.

Studiens første hovedspørsmål dreide seg om hvorfor medvirkning var viktig for skolelederne. Deres svar havnet i tre sett faglige begrunnelser; de var demokratiske i stilen, de skapte aksept og eierfølelse og fikk medarbeiderne med på laget, og at de bidro til problemløsning og kunnskapsdeling. Denne måten å forstå medvirkning på, finner vi også igjen i den tradisjonelle ledelsesdiskursen og kan sies å være folkelige måter å forstå medvirkning på.

Det andre hovedspørsmålet hadde fokus på hvordan skolelederne sine grep fungerte som en del av den meningsskapende prosessen i skolen. Grep som IGP, 5-er og kafèdialog, sammen med medarbeidersamtaler, fungerte da som ”utviklingsrom.” Her kunne bevissthet og mening tilføres, noe som igjen fungerte som fortolkningsrammer for medarbeidernes videre håndtering av endringsprosessen.

Skolelederne hadde flere ressurser å trekke på når de opprettet og vernet om utviklingsrom. I tillegg til overnevnte metoder, ryddet skolelederne tid, prioriterte oppgaver, oversatte og tilpasset nasjonale og kommunale mål til skolen. I gjennomføringsfasen var det viktig å følge lærerne opp og det å følge med utviklingens gang. Det var viktig med dialog, lytting, justering av planer, eventuelt ta en pause og samle tråder. Skolelederne improviserte grep og håndteringer etter hvert som situasjonen skred frem.

Skolelederne fortolket sine medvirkende grep i hovedsak ut fra de tre sett faglige begrunnelser. Medvirkning ble på den måten et spørsmål om hvilken form og hvor mye innflytelse en medarbeider skulle få. Fra et meningsskapingsperspektiv vil den grunnleggende formen for medvirkning dominere enhver arbeidsprosess. Med utgangspunkt i meningsskapingshypotesen om at faktiske handlinger fortolkes i lys av plausible og fornuftige begreper, så underbygger denne studien dette.