Hvordan påvirker dagens bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) den individuelle sikkerheten i friluftslivet?

Abstract

Den teknologiske utviklingen har ført til et samfunn preget av en teknologisk revolusjon basert på internett og nye informasjons- og kommunikasjonsteknologiske anvendelser. Anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i kombinasjon med det tidligere teknologifrie friluftslivet, har vært et diskutert tema i flere år. Denne masteroppgaven har som mål å avdekke hvordan bruken av IKT påvirker den individuelle sikkerheten i friluftslivet. For å kunne svare på problemstillingen har undersøkelsen hatt fokus på å avdekke og beskrive hvordan IKT er blitt en del av friluftslivet. I tillegg har jeg utforsket hvilke muligheter og utfordringer bruken av IKT i friluftslivet har ført til.

Teorigrunnlaget for oppgaven har vært todelt. I det ene perspektivet inngikk teorier om teknologiske systemer, teknologisk sårbarhet, reverse salient og teorien om The Social Construction of Technology. Disse teoribidragene har bidratt til å avdekke og beskrive introduksjonen og integreringen av IKT i friluftslivet. Videre har teoriene bidratt til utforske hvordan bruken av IKT-verktøy i friluftslivet kan ha både positive og negative påvirkninger på den individuelle sikkerheten. I det andre perspektivet har teorien om risikokompensasjon gjort det mulig å forklare hvordan IKT-verktøyenes positive gevinster i form av økt sikkerhet kan resultere i at friluftslivutøvernes atferd genererer risiko.

For å svare på problemstillingen ble det gjennomført datatriangulering for å komplementere funnene i form av kvalitativ metode med forrang for kvantitativ metode. Den kvalitative metoden ble brukt for å beskrive og utforske relasjonen mellom IKT og friluftslivet, og dets mulige påvirkninger på den individuelle sikkerheten. Den kvantitative metoden ble brukt for å verifisere påstandene og antakelsene om IKT-verktøyenes påvirkninger, og for å komplementere de kvalitative funnene. Det ble gjennomført 9 intervjuer, dokumentanalyse og analyse av søk- og redningsaksjoner loggført hos Hovedredningssentralen fra årene 2005, 2007, 2009, 2011 og 2013.

De viktigste funnene innebar at IKT-verktøyene er blitt inkludert i friluftslivet som følge av utvikling og trender i samfunnet. Dette har skjedd til tross for at friluftslivet var preget av tradisjoner og verdier som kjempet mot bruken av IKT i friluftslivet. Mye av motstanden mot IKT i friluftslivet viste seg å skyldes en frykt for misbruk, og det kom frem av oppgaven at dette misbruket ikke skjedde i den grad som var forventet. I stedet har bruken av IKT ledet til økt individuell sikkerhet, effektivisering av redningstjenesten og raskere lokalisering av skadde/ savnede ved bruk av mobilsporing. Analysen avdekket utfordringen i forhold til falsk trygghet, svekkelse av friluftslivkunnskaper, kontinuerlig oppdatering av IKT-kunnskaper og begrensningene ved de ulike IKT-verktøyene. Det kom også frem at antakelsen om at bruken av IKT-verktøy som årsak til økningen av antall søk- og redningsaksjoner relatert til friluftslivet ble avkreftet. Derimot viste analysen at antall landbaserte søk- og redningsaksjoner stiger for hvert år, mens søk- og redningsaksjoner relatert til friluftslivet har vært stabilt siden 2005, med liten reduksjon i 2013. I tillegg kom det frem at den fremste årsaken til at det blir startet søk- og redningsaksjoner skyldes at friluftslivutøverne har gått seg bort/ vill.

Oppgaven konkluderer med at bruken av IKT-verktøy i friluftslivet kan øke sikkerheten, men også genere risiko. Hvilket utfall bruken av IKT-verktøyet fører til avhenger av friluftslivutøveren som tar IKT-verktøyet i bruk. Forutsetningen for at IKT-verktøyet skal være bidragsyter for den individuelle sikkerheten i friluftslivet innebærer at IKT suppleres med grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, samt fjellvettreglene. I tillegg er det nærmest et krav at utøveren anerkjenner IKT-verktøyets begrensninger og kontinuerlig oppgraderer IKT-kunnskapene, siden IKT er i kontinuerlig utvikling. Overholdes dette er konklusjonen at den individuelle sikkerheten i friluftslivet fremstår som robust.