Et sikkerhetsteoretisk blikk på barrierene i Norges tuberkulosekontroll

Abstract

Det anslås at en tredjedel av verdens befolkning er smittet med tuberkulose. I Norge er forekomsten fortsatt lav, men stigende. Aktørene i tuberkulosekontrollen må sørge for en optimal kontroll slik at denne økningen ikke fortsetter, eller at smitten som innføres over landegrensen får lov til å smitte i befolkningen. I denne kvalitative studien tar jeg for meg barrierene i Norges tuberkulosekontroll og deres effektivitet. Min problemstilling er: I hvilken grad er barrierene i Norges tuberkulosekontroll effektive, vurdert fra et sikkerhetsteoretisk perspektiv? Jeg benytter fem forskningsspørsmål til å vurdere hver enkelt barriere og kontrollsystemet som en helhet. Jeg har bevist valgt tre kjente teorier fra samfunnssikkerhet til å belyse empirien. Dette er for å tydelig vise hva samfunnssikkerheten kan tilføre smittevern som fagområde. Disse teoriene er Reasons teori om barriere og forsvar i dybden, Rasmussen og Svedungs sikkerhetsstyringsmodell, og Weick et al. sin teori om mindfulness i HRO.

Noen av barrierene i Norges tuberkulosekontroll har tydelige sårbarheter, som for eksempel svikt i screeningen av asylsøkere og manglende årvåkenhet blant fastleger. Disse sårbarhetene overlapper hverandre og muligheten for uønskede hendelser er tilstede. Dette tilsier at kontrollsystemet som en helhet ikke fungerer optimalt og at nødvendige justeringer og tilpasninger bør gjøres. Funnene i min analyse gir et bilde av et omfattende sikkerhetssystem av barrierer som danner et forsvar i dybden på tvers av styringsnivå, hvor utøvende aktører blir tvunget til å gå på utsiden av ”design-konvolutten”.