Læring i det norske petroleumsregimet - hvilken rolle har Petroleumstilsynet?

Abstract

Formålet med denne undersøkelsen var å se nærmere på problemstillingen; hvordan påvirker Petroleumstilsynet næringen til å lære, og hvor langt de bør gå i læringsrollen. Problemstillingens hensikt baseres på de gjentakende uønskede hendelser i næringen og tilsynelatende manglende evne til å lære. Vi ønsket derfor å se på Ptils rolle, og hvilke implikasjoner en mer passiv eller aktiv rolle fra Ptils side ville tilført næringen læringsprosesser.

Forskningsområde har i denne sammenheng vært Ptil som har det overordnende myndighetsansvaret i norsk petroleumsindustri og Statoil som en av næringens ledende aktører. Undersøkelsen har blitt gjennomført ved hjelp av kvalitativ metode. I denne sammenheng har vi foretatt flere dokumentanalyser, og intervjuet 9 personer tilknyttet ulike posisjoner i både Ptil og Statoil.

Resultatene som har kommet frem viser at Ptil påvirker næringen til å lære. Først og fremst gjennom det funksjonsbaserte regelverket i seg selv. De påvirker også i form av bevisstgjøring gjennom å drive informasjons- og kunnskapsoverføring slik som rapporten ”kultur og system for læring” er et eksempel på. Det kan likevel stilles spørsmål til hvem det er i næringen som lærer, da det etter våre undersøkelser kan se ut som Ptil i større grad påvirker nærmeste kontaktpersoner i næringen, og ikke i den skarpe enden hvor det kan tenkes at behovet for læring er størst. Resultater tilsier også at dialogbaserte virkemidler åpner opp for et handlingsrom som kan føre til rollekonflikter. Dette virker å oppstå når Ptil kombinerer rollen som kontrollør av Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS), samt rollen som tilrettelegger for verdiskaping og læring. Ved utøvelse av de ulike rollene er det fare for at det kan oppstå tvetydighet omkring hvilken type tjeneste Ptil yter, da en mer aktiv rolle kan bli ansett som konsulenttjenester. Dersom Ptil legger premisser for næringens daglige drift kan det tenkes å svekke regelverkets hensikt og slik vil også Ptil kunne gjøres medansvarlige for næringens manglende læring.

Oppgavens konklusjon blir dermed at Ptil påvirker næringen til å lære, men det kan likevel tenkes at Ptil ikke bør gå lengre i å utøve læringsrollen, men i stedet fortsette å bidra til å videreutvikle og drive kunnskapsoverføring på HMS-områder. Et viktig virkemiddel som vi mener i større grad kan benyttes for å skape fokus, bevisstgjøring og slik kunne påvirke til læring.