Bortfall av Sjursøya: konsekvenser og konsekvensreduserende tiltak knyttet til drivstofforsyningen.

Abstract

Det har vært begrenset fokus på forsyningssikkerhet av raffinerte oljeprodukter i litteraturen om samfunnssikkerhet og beredskap. Dagens samfunn er avhengig raffinerte produkter for å fungere. Sjursøya er et av områdene med størst betydning for drivstofforsyningen i Norge. Om lag 40 % av Norges drivstofforbruk kjøres ut fra Sjursøya. Et bortfall av Sjursøya vil derfor ha store konsekvenser for forbrukere av drivstoff.

Mer konkret undersøker oppgaven hvilke konsekvenser et bortfall av Sjursøya kan føre til for transportbransjen og hvilke virkemidler som kan redusere konsekvensene. Transportbransjen regnes som særlig sårbar ved bortfall på grunn av den gjensidige avhengigheten mellom drivstoff og transport.

Oppgaven viser at oljeselskapene som opererer fra Sjursøya har delt syn på beliggenheten. Mens noen mener den er en konkurransemessig fordel, mener andre at den fører med seg økt risiko på grunn av nærhet til et økende antall mennesker og samfunnsfunksjoner.

Selv om sannsynligheten for bortfall av oljehavna på Sydhavna ansees som lav, vil konsekvensene for samfunnet ved svikt i drivstofforsyningen være store. Oppgaven viser at et bortfall av Sjursøya vil føre til at store deler av Østlandet mister tilgangen på drivstoff etter få dager. Dette skyldes mangel på tilgjengelige produkter, kapasitetsproblemer ved alternative tankanlegg, mangel på tilgjengelige tankbiler og sjåfører, samt at visse deler av veinettet vil få en økt belastning. Hamstring av drivstoff vil mest trolig framskynde mangelsituasjonen. Mangel på drivstoff fører til svikt i transportbransjen, som igjen vil forsinke forsyningen av varer (for eksempel mat). Oslo Lufthavn Gardermoen vil være preget av store forsinkelser og et stort antall kanselleringer.

Konsekvensreduserende tiltak består av aktørers håndtering og barrierer som reduserer bortfallet av drivstoff. Oljeselskapene som operer på Sjursøya vil håndtere et bortfall ved improvisasjon, fleksibilitet i systemet og alternative tankanlegg og lagre. OED, som har det overordnede ansvaret for beredskapsforberedelser, finansiering og krisehåndtering knyttet til forsyning av drivstoff, har ikke fastlagt prosedyrer for å håndtere hendelser som kan sette store deler av petroleumsforsyningen ut av spill over lengere tid. Generelt tyder resultatene på at det mangler konkrete beredskapsforberedelser med vurderinger og planer for prioritering i en knapphetssituasjon.