Risikostyring av Legionella i Stavanger kommune

Abstract

Temaet for denne oppgaven er risikostyring i offentlig sektor. Jeg vil spesielt se på hvordan Stavanger kommune håndterer risikoen knyttet til Legionella-bakterien. Kommunen ønsker å forbedre den nåværende praksisen. Problemstillingen jeg har arbeidet ut ifra er «Hvilke risikohåndteringsstrategier for Legionella finnes i Stavanger kommune, og hvordan har disse fungert?» Denne masteroppgaven er en del av et større, overordnet prosjekt, «Legionella i kommunale dusjanlegg - Undersøkelse av utbredelse, typer og virulens med tanke på risikostyring». Det er et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger Kommune, IRIS, Helse Stavanger og Universitetet i Stavanger (v/SEROS). Masteroppgaven er designet som en kvalitativt, eksplorerende studie. Datainnsamlingen kan deles i tre deler. Den første delen, seks fokusgruppeintervjuer med totalt 35 informanter, ble gjennomført av prosjektledelsen. Jeg har hatt tilgang på transkripsjoner i fulltekst. I den andre delen av datainnsamlingen gjennomførte jeg seks individuelle intervjuer. Den tredje delen av datainnsamlingen fungerte som et arbeidsmøte med omtrent 12 av informantene fra fokusgruppeintervjuene. Informantene er fordelt på ulike nivåer og avdelinger i kommunen, og kan hovedsakelig deles inn i to grupper, 1) De som utarbeider strategiene og planene, og 2) De som opplever strategiene og planene i praksis. Empirien har blitt analysert ved hjelp av teori knyttet til offentlig forvaltning, risikostyring, risikokommunikasjon og risikopersepsjon. Ved å ta i bruk flere perspektiver gir analysen et forholdsvis helhetlig bilde av risikostyringen i Stavanger kommune. Det er flere forhold som vanskeliggjør Stavanger kommunes risikohåndtering av Legionella. Det finnes en strategi for kommunikasjon internt og eksternt, samt et internkontrolldokument for Legionella. Ingen av disse er implementert i tilstrekkelig grad. I hovedsak kan det trekkes tre konklusjoner. For det første er det oppfatninger om Legionella som et komplisert risikobilde, kjennetegnet av kompleksitet, usikkerhet og tvetydighet. Den andre konklusjonen er at mangelfull ledelse, manglende samhandling og uklare roller vanskeliggjør risikohåndteringen av Legionella. For det tredje er det lite samordnet kommunikasjonsstrategier, både internt og eksternt i kommunen. Også her er de største utfordringene knyttet til samhandling og rollefordeling. Det kan synes som at det er disse forholdene som i stor grad skaper usikkerheten, tvetydigheten og kompleksiteten knyttet til Legionella.